Fjas fra sidelinjen

Familieforøkelse, igjen

2011-09-29T13:34:00.003+02:00

Jada. Jeg har funnet meg en villkattunge nå. For ei uke siden var hun inntørket og hadde puss i øynene, møkkete poter og oppblåst mage. Nå, etter ei uke på rehab hos Bergjlotska hospitalet, er hun blank og spretten, fjong, nybadet og ormekurert.

Døtrene har døpt henne Smørblomst (hun minste sier snørrblomst, men det tror jeg er helt tilfeldig), og hun er en hit i heimen. Snørrblomst spiser, drikker, koser og gjør fra seg på toiletten - ingen skulle tro at hun var en snerrende villkatt bare for ei uke siden.

Rasekatten er dritsur. Han freser og flekker tenner før han snur rumpa til knøttet og går. Men vi andre har latt oss fortrylle av det lille vesenet.

Så hva nå da? Da jeg fant henne, trodde jeg hun var huskatt og mistet. Etterhvert skjønte jeg at hun ikke var tam og medgjørlig, bare utsultet, dehydrert og veldig, veldig slapp.

Jeg hadde tenkt omplassering, eller i verste fall avliving (hvis vi ikke fikk henne frisk). Det tenker jeg ikke nå, for nå tenker jeg at det sikkert er like greit av vi beholder henne.

Sånn er det med den saken.

Når Gemalen får bestemme...

2011-09-20T11:52:00.007+02:00

...hva hans fru skal parfymere seg med, så velger han - hold dere fast - Poison Hypnotic fra Christian Dior. Med undertittel Sensuelle.

Det er jo ikke så lett å beskrive duft per data. Men navnet antyder vel hvilken kategori parfyme det handler om. Man går ikke med den på jobben eller butikken eller når man henter i barnehagen - for å si det sånn.

Den passer nok aller best på natteklubb, og der finner man kun unntaksvis Bergljot (42 1/2). Subsidiært kan man kanskje påføre seg litt poison i knehasene eller på håndleddene (fortrinnsvis i heimen) og se hva som skjer.

Det er sikkert det han har tenkt, han som brakte den hypnotiske, sensuelle giften hjem til meg.

...og bunnen er ennå ikke nådd.

2011-09-16T12:06:00.002+02:00

Fasiken.

Og så jeg som trodde jeg var over den verste kneika og på vei mot stjernene (nei, ikke himmelen, så gammel er jeg tross alt ikke).

Thank you, Dagbladet.

Hilsen Bergljot, 42 1/2

Bergljot tester ny teknologi mens Gemalen er ute og sykler

2011-09-12T08:58:00.007+02:00

Eller ny og ny, fru Blom.

Det er bare det at jeg har fått meg iPod. Jada. Jeg har lenge visst at det finnes noe som heter MP3-spillere, jeg har jo ei stedatter på 20, men jeg har aldri kommet på at jeg skulle hatt meg en sånn en. Jeg har da radio, både i huset og i bilen.

Jeg er ingen innovatør når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Jeg er aldersmessig i nærheten av middagshøyden, og jeg klarer meg strålende med den teknologien jeg allerede har og (iallfall delvis) behersker.

Sist jeg anskaffet meg noe nymotens var vel da da jeg kjøpte meg en Sony Walkman helt på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg har aldri kjøpt cd-spiller, ei heller har jeg brukt egne penger på mobiltelefon.

Det er Gemalen som har brakt den nye dingsen heim. Den er så liten at jeg nesten ikke kan se den uten briller, og den er rosa - for å markere at instrumentet belongs to the gamla. Gemalen har puttet sanger inn i maskinen, selv har jeg nok med å fatte og begripe at det er mulig å få plass til så mye musikk inn i en så liten dings.

I går var iPoden ute og jogget. Da lærte jeg at jeg må ha nye øretelefoner (heter det det nå for tiden?) - og så lærte jeg at jeg muligens bør revurdere joggemusikken min. Elias Akselsen og REM gjorde liksom ikke susen. Min joggevenninne, som lytter til Nickelback og Metallica, hadde mye mer kraft i frasparket.

Nu vel. Noen av dere trodde kanskje at det er selve iPoden som er poenget i dette innlegget. men det er ikke det. Som sagt er det Gemalen som kom hjem med den, og den var godt plantet inn i rosebukett. Jeg ble ganske mistenksom over gaven, den passet liksom ikke inn i skjemaet.

Ikke hadde ha fått lønn, ikke var det morsdag, ikke var det bursdag og ikke har jeg født barn.

Når Bergljot lukter ugler i mosen, er det som regel ugler i mosen. Det var det også denne gangen.

Nei, han har ikke vært utro. Derimot har han kjøpt seg ny sykkel, enda den gamle nesten er helt lik og nesten helt ny (ja da, den fikk han i fjor), og enda vi, ifølge ham, ikke akkurat vasser i penger for tiden.

Man kunne jo savne en konsistens mellom ord og gjerning her - men Gemalen mener at det er å be om for mye. Tross alt var sykkelen et kupp, den var på halv pris - og hvem vet, det kan jo hende at han skal sykle Giro de Italia neste år. På mountain bike.

Spørsmålet er om en iPod og roser går opp i opp med en sykkel, og om jeg egenlig blir forsøkt lurt her. Men det orker jeg ikke å bry det lille, pene, blonde hodet mitt med akkurat nå.

Lønn som kommer når den ikke skal....

2011-09-09T12:26:00.005+02:00

...er mye gøyere enn lønn som ikke kommer når den skal.

Bergljot, for eksempel, våknet i dag av at det tikket inn en SMS fra banken; Ny saldo er.... Nei, jeg har ikke tenkt å videreformidle detaljene rundt ny saldo. La meg heller si det sånn at det ikke sto så godt til med gammel saldo.

Lønna var ventet 12. september. I dag er det den 9., kontoen formelig bugner av kapital, og det er fredag. Joda, det ordner seg for snille jenter.

Håper alle dere andre også får en rik helg, på den ene eller den andre måten.

...enda mer netlog, men så er det slutt!

2011-09-08T13:17:00.002+02:00

Det er med stor glede og forlystelse at jeg kan melde at jeg har klart å komme meg ut av netlog-faenskapen. Og, ikke minst, jeg har klart å få ut mor mi også. Hun er nok glad for det.

Mine hundreogfjerten kontakter lurte nok på hva jeg holdt på med. Noen sendte til og med epost til meg for å spørre. Spam, svarer jeg, uten å gå videre inn i dybden på at det er jeg selv som har generert denne spamen, ved et uhell.

Nå ja. Som følge av tirsdagens katastrofe oppdaget jeg et gildt nettsted tilhørende datatilsynet som har mange gode råd til deg som ønsker å komme deg ut av nettfora du med eller uten vilje har vast deg inn i. Veien ut av uføret kan gå via www.slettmeg.no.

Og ja, det blir basar. Jeg må bare finne ut hva jeg skal basunere bort først.

Hjelp, jeg havnet på www.netlog.com

2011-09-06T12:15:00.002+02:00

For noe skit! Jeg har jevnlig fått noen henvendelser på epost fra folk som vil ha meg med på netlog. De sier at jeg kan få se bildene deres der inne, og at alt er så stas på netlog, atte. Jeg har vel reagert på at det er Kjell, gutt 64 og Ellen, jente 58 som har vært mest aggressive på vervingen - så jeg har ignorert mailene. Ignorert og ignorert.

Jeg må innrømme at jeg er venn med Ellen og Kjell på Facebook. Men det var ikke på mitt initiativ - jeg vet om både Ellen og Kjell, men jeg tror ikke at jeg noen gang har møtt dem. Det er bare det at jeg er så dårlig på å avvise "venner jeg ikke kjenner".

I dag kom også en henvendelse fra Per Espen, gutt 49, han vil også vise meg alt han har på netlog. Ja vel, tenkte jeg, og registrerte meg for å se hva Per Espen har å by på. Det skulle jeg aldri har gjort. tabbe, tabbe, tabbe.

Plutselig ble det sendt ut eposter til alle kontaktene mine i adresseboka. Det gikk fort som f, og definitivt helt imot min vilje. Hallo, 129 hel- og halvkjente er blitt invitert inn på profilen til Bergljot, jente 42, ifølge netlog bosatt i Sogn og Fjordane. Jeg tror jeg dauer.

Etter meget om og men klarte jeg å avregistrere meg - men det hjelper lite i forhold til alle de stakkars kontaktene mine som sikkert tror jeg er helt tullerusk i hodet. Andre enn meg som har tullet seg inn på netlog? Hvis ja, hva gjør man egentlig der inne?

Jeg gremmes så langt inni marehalmen at jeg tror jeg går hjem og legger meg nå. God natt.

Disippelen som forsvant

2011-09-05T13:27:00.002+02:00

I dag morges hadde fjasebloggen 150 registrerte disipler, og Bergljot var så hoppende tilfreds med dette at hun besluttet å kalle inn til basar. Dessverre må basaren avlyses/utsettes, da en av disiplene har trukket seg i løpet av dagen, og det helt uten forklaring.

Bergljot grubler fælt over frafallet. Var det innlegget om bisperådvalget som ble for provoserende? Eller har Bergljot skrevet for mye om trim og trening den siste tiden? Eller er Bergljot blitt tam, daff og kjedelig?

Så mange spørsmål, men så få svar. Og foreløpig ingen kvalifisert milepæl som resulterer i basar.

Tid for viktige spørsmål

2011-09-05T08:35:00.003+02:00

Hvor lenge kan man flirte med trim før man risikerer å bli treningsnarkoman?

Bannefingeren

2011-09-02T13:34:00.004+02:00

"Mamma, Pingu viser bannefingeren!" kauker Sønnen, den enbårne (8) forferdet.

Pingu (4) har egentlig bare sittet og viftet med hånda og stukket opp en og annen tilfeldig finger, hun har jo ikke begrep om at det er bannlyst å stikke opp den midterste.

Grunnet den voldsomme oppmerksomheten fra storebroren, som neppe heller aner den fulle og hele sannhet om bannefingerens opprinnelse, fortsetter hun med fingerviftingen. Så klart.

"Mamma, se!!!! Hun gjør det igjen. Det er stygt!"

"Det er da bare en finger," forsøker jeg meg.

"Neiii! Det er bannefingeren!"

Ja vel ja. Må jeg virkelig dressere min yngste datter om anvendelse av fingre også nå. Jeg trodde slikt kom seinere i livet, og at det ikke er mødrene som må ta den biten av oppdragelsen.

For hva sier man? Bannefingeren er bare en av fem, eller to av ti, og det er ingen logisk grunn til at det er støtende å heve denne mot skyene. Selv om jeg ikke liker helt når mor mi viser omtalte gest i trafikken.

Den ultimate bannefingerøvelsen er for øvrig å ta alle fingrene til værs, samtidig, for så å avrunde med å snu håndflaten og peke den egentlige bannefingeren framover.

"F... your whole family, and your dog, too," betyr det.

Stort slemmere blir det vel ikke.

Kampen mot muskelsvinnet

2011-09-01T12:57:00.008+02:00

"Jogging er for folk som er for dumme til å se på tv," påstår Frk. Frekkesen.

Ganske frekt, synes jeg, for jeg er da ikke så dum. Jeg er bare halvgammel og smådesperat, for jeg har lest i VG at damer på 40+ først og fremst må kjempe mot/baske med muskelsvinn når de (okei, vi) skal trimmes opp.

Muskelsvinn. For et grusomt, negativt ladet ord. Så grusomt er ordet, eller mer presist framtidsutsiktene, at jeg begynte å jogge nesten umiddelbart. Ikke fordi det er så stas å jogge, men fordi jeg må gjøre noe mens jeg venter på at den ultimate treningsformen for nettopp meg skal dukke opp.

Nå har jeg jogget flere ganger i uka i en hel måned. Jeg venter fortsatt på at det skal bli gøy, men det har iallfall blitt mindre ugøy. Dessverre kan jeg ikke melde om endorfiner, det er mulig disse er blitt vasket bort sammen med de svunne musklene. Hva vet vel jeg. Men man kan jo ha et godt liv uten endorfiner, sikkert, så jeg klager ikke.

Det fine med jogging er at det kan utøves på kort varsel i nærområdene, og at man strengt tatt ikke trenger annet utstyr enn gode sko. Og så får man relativ god effekt på ganske korte økter over ganske kort tid. Dette er helt i tråd med Bergljots treningsfilosofi, som går ut på at man skal ha "minst mulig innsats - mest mulig effekt".

Mest effekt får man visst av intervalltrening og motbakkeløp, men jeg er ikke helt klar for slikt. Medbakkeløp er mer min greie. Fortrinnsvis i medvind.

Andre muskelsvunne mosjonister der ute? Hvis ja, stå fram!

Så gjør vi så når vi velger bispedømmeråd

2011-08-31T22:47:00.002+02:00

Gjesp. Ikke akkurat en killer tittel. Men siden jeg har tenkt å komme med et viktig budskap, får dere bare holde ut.

Bergljot er noe så sjeldent som et statskirkemedlem. Eller, det er kanskje ikke så sjeldent, men jeg har en klar følelse at det er mer poppis å snakke om at man ikke er det. Jeg er ikke utmeldt, og jeg har tenkt å forbli innmeldt.

Siden jeg er medlem, får jeg lov til å være med og velge bispedømmeråd. Det er ikke så lett når man er litt sånn folkekirkelig, man vet jo ikke hvem kandidatene er og hva de står for. Jeg må innrømme at jeg har fått god hjelp av Stavanger Aftenblad, som har spurd dei einskilde kandidatane om hva de står får - og da blir det jo lett for meg å sile ut De absolutt uaktuelle.

Her er utsilingskriteriene:
a) Hva er kirkens viktigste utfordringer?
b) Bør kirken utarbeide en liturgi for par av samme kjønn som vil inngå et forpliktende samliv?
c) Hva tenker du om en framtidig kirkeordning?

Jeg er, som nevnt, temmelig folkekirkelig. Jeg har homoer i slekta (vel, egentlig bare en, iallfall så vidt jeg vet), og jeg mener bestemt at jeg har like stor rett til å gå i kirken som alle andre (selv om det skal innrømmes at jeg bare er der sånn unntaksvis).

Så til valget. Siden jeg er velsignet med stemmerett som medlem i Kirken, den norske, så stemmer jeg. Jeg stemmer på de som framstår som åpne og inkluderende, og som ser ut til å forholde seg til at vi lever i 2011. Og så stryker jeg mørkemennene. Jeg har gjort det allerede, bokstavelig talt, med grønn sprittusj i avisa.

Dessverre var det bare tre kandidater av ønsket kaliber på lista. Resten var enten uaktuelle, eller så utydelige i viktige spørsmål at det antakelig vil være bingo å stemme på dem. Jeg har ikke lyst til å stemme på en kar som uttaler, til spørsmål b), at han "vil gå inn i denne prosessen med et åpent og lyttende sinn, ikke en fastlåst posisjon." Jeg er rimelig sikker på hvor han vil lande når han har sikret seg plass i det høye råd.

Jeg er også litt bestyrtet over at mange av de yngste kandidatene framstår som mest konservative og minst inkluderende. Huff.

Andre enn meg som skal stemme? Eller er alle dere andre utmeldte?

Bergljot anbefaler blogg (under sterk tvil)

2011-08-30T08:42:00.011+02:00

Javel. Tenkte bare at jeg skulle nevne at Frk. Frekkesen rir igjen. Siden hun har vast vekk innloggingspassordet til sin gamle blogg (selv påstår hun natuligvis at det er Blogger som kødder med henne), har hun laget seg en ny en. Dama er nebbete, men jeg skal vedgå at bloggen hennes har litterære kvaliteter.

Mange av dere kjenner ikke Frekkesen. Jeg kjenner henne godt. Veldig godt. Av og til skriver hun lite fordelaktig om prektige Bergljot, som for eksempel her, en gang skrev hun til og med harselerende om prektige Bergljots prektige små barn. Det innlegget finnere dere her, i eks-bloggen.

Enjoy! Men ta med tre klyper salt, for dama både skrøner og overdriver. Bare så dere vet det.

Hvordan kurere allergi (gode tips, ikke anerkjent av helsevesenet)

2011-08-29T08:12:00.005+02:00

Sådan kan man gå fram om man er kommet i skade for å være allergisk, mot sin vilje.

1. Har du mistanke om allergi, så ikke test deg! Ikke påvist allergi = ingen allergi.

2. Dersom du er blitt testet likevel, og det viser seg at du ikke tåler noe du ideelt sett ønsker å tåle (kattepus, for eksempel), så spiser du medisinene dine og later som ingenting. Det finnes mye godt i antihistaminer og kortison.

3. Begynn med meditasjon; fortell deg selv at du ikke er allergisk, og at du helt fint kan leve med det du ikke er allergisk mot. (Zzzzzz jeg tåler katt zzzzzzzz jeg tåler katt zzzzzzzz jeg tåler katt osv.)

4. Parallelt med punkt 3 må man se til å eksponere seg mot det man (i teorien) ikke tåler. Kos ekstra masse med katta, sov sammen med den og si til deg selv at det ikke kiler eller klør noe sted (zzzz det kiler ikke og klør ikke heller zzzzz det kiler ikke og klør ikke zzzzz osv). Suppler eventuelt med kortisonspray.

5. Etterhvert er kroppen såpass hypnotisert at du er alldeles symptomfri; du har verken søt kløe eller sur svie, eller var det omvendt (helt sant. Dette har jeg selv erfart).

6. Selv om du nå er tilfrisknet fra den allergien du aldri var enig i at du hadde, trenger du ikke fortelle legen din at du holder deg med husdyr. Åpenhet kan straffe seg hvis du har en vrang doktor. I verste fall kan han/hun true med å inndra blåresptmedikamenter du egentlig ikke trenger, men som er kjekke å ha likevel....

7. .... hvis du skal begynne å jogge, for eksempel. Det ryktes at kortisonspray står på dopinglisten, således kan man anta at det virker prestasjonsfremmende for mosjonister med mye indre motstand.

8. Kyss katta!

Vennlig hilsen Bergljot, som går god for metodikken utfra empiri, men likevel vil understreke at legestanden og Astma- og allergiforbundet muligens vil ha avvikende synspunkter.

Om dildoer og krølltenger

2011-08-26T08:23:00.007+02:00

Dere som venter dere noe juicy nå, kan bare innstille forventningene per omgående. Dette blir et tantete innlegg - ikke et våvete og pikant et.

Altså, tingen er at jeg er blitt sykkelenke. Det skal jeg ikke dvele meget ved her, da det er så inni hesterøven enerverende at det garantert vil få sitt eget innlegg. Men Gemalen tilbrakte altså store deler av forrige søndag på sykkelsetet (med full applaus fra Heimen, selvsagt), og jeg besluttet å medbringe mine tre små barn på kino.

Litt kvalitetstid og samvær skal man jo ha, også når regnet plasker og Mor har en bøs grunnstemning. Vi landet på Biler 2, og la i vei til Sandnes Kino. Jeg skal spare dere for detaljer rundt framdrift, popcornkøer, interne slåsskamper, fluktforsøk, tissing på offentlig sted og høylydte irettesettelser. Dere skjønner sikkert at det kan være strabasiøst å gå på kino uten mann, men med tre avkom på fire, seks og åtte.

Vi instalerte oss omsider i salen, med bøtter og spann med popcorn og brus og halslinser og jakker og paraplyer og så bortetter. Ungene gnoflet godteri, mens jeg pustet med magen. Jeg fulgte sånn halvveis med på reklamefilmene som rullet over lerretet, irriterte meg, som vanlig, over altfor høy lyd.

Så kom reklamen fra IVAR, som ikke er en mann, men et selskap som sysler med vann, avløp og renovasjon (altså vann, kloakk og søppel). Da ble jeg litt satt ut.
Se for dere to langhårede, halvgamle, hønsehjernede damer (okei da, blonde var de også) som står sammen foran speilet på badet. Den ene står og krøller håret, mens den andre står og sminker seg.

Krølledama utbryter, indignert, at hun ikke begriper seg på krølltanga, for den virker ikke. Og det er jo ikke så rart, siden hun står og krøller håret med en velvoksen dildo metallic. Bzzzzzzzz!

"Hvis den ikke virker, må du levere den tilbake der du kjøpte den," sier så sminkedama på flatt stavangersk til krølledama. "Gjesp, nå går jeg og hviler meg litt," legger hun til, og skjener ut av rommet. Med den egentlige krølltanga under armen.

"Uææææææææææh!!!!" bæljes det så fra soverommet, og man trenger vel ikke ha fullført grunnskolen for å forstå hva som er gått fryktelig galt der inne.

Vel. jeg må innrømme at innslaget var litt plumpt - men uhyrlig, hysterisk morsomt også. Jeg så at det var flere enn meg (på 38+) som kjempet mot farrisgulping og vulkanske latterutbrudd.
Men så var det taimingen da, folkens. Snerpa i meg synes at denslags moralsk forkastelige reklamer ikke trenger å bli vist før femforestillingen av en barnefilm en søndag ettermiddag, fordi:

blondiner blir stilt i et ufordelaktig lys (gjett hvem som er blond)

mødre kan bli utsatt for ubehagelige spørsmål om elektriske dipedutter.

noen barn kan, i teorien iallfall, gjenkjenne apparatene som som spiller viktige roller i reklamen. Disse kan, i teorien, bli forledet til å tro at nevnte apprater er egnet for flere bruksområder. (La meg presisere - det finnes verken det ene eller det andre i det bergljotske hjem, så dette var naturligvis ingen risiko for mine barn.).

Men altså, bortsett fra tid og sted og sammenheng - moro var det lell.

Min sønn Oluf

2011-08-25T13:37:00.004+02:00

Det er blitt lite blogging om Rasekatten, ser jeg. Jeg merker meg at ingen har etterlyst oppdateringer om dennes ve og vel, but here it comes:

Rasekatten vokser og trives, takk, han eter som en ulv og er blank og fin i hammen. Han har kommet seg etter balletapet, og han har sluttet å halte. Etter at vi gjennomførte samtalen aldri-angrip-katter-som-er-større-enn-deg, ser det ut til at han har sluttet å slåss også.

Passifismen har muligens direkte sammenheng med de manglende ballene, hva vet vel jeg. Det samme kan det være.

Siden han overtok heimen i slutten av mai har han knertet to blomsterpotter, knust et bilde og påført Bergljot nesten 2000 kroner i veterinærutgifter. Han har latt seg omprogrammere fra inne- til utekatt - men fortsatt gjenstår det å få ham til å forstå at det faktisk går an å gjøre sitt fornødne utendørs.

Han er en ivrig jeger, ingen flue som forviller seg inn i Bergljot-heimen er trygg (jf. knuste blomsterpotter). Dessverre har han nå fattet interesse for storviltjakt, noe som har resultert i tre drepte øyenstikkere på fire dager.

Eller, drepte og drepte, fru Blom. Øyenstikkerne er fortsatt bare litt døde når han bringer dem inn i heimen. Vet dere hvor store øyenstikkere er? Og hvor vemmelig det er å få dem ut, når de fortsatt har krampetrekninger i helikoptervingene og dødsralling? Jeg håper at han snart lærer seg å drepe mer effektivt.

Og så håper jeg at han ikke avanserer fra flue og øyenstikker til mus og fugl og elg. Eller salamander (vi har jo slikt også rundt dørstokkene her på landet).

Hva mer, hva mer? Han ødelegger Sønnens legekontruksjoner, til dennes frustrasjon, og han stjeler mat når han kan. Nei, han har ikke lov til å gå på bord og benker, men det har ikke de andre ungene lov til heller, og de gjør det de også. Her må det tas et bredt grep.

Jeg legger ut et bilde også, jeg. Et ungdomsbilde. Han er mye større og penere nå.

Dysleksi og den slags. Og elger.

2011-08-23T08:34:00.010+02:00

Bergljot er gammel og i P1-segmentet, men evner ikke å skifte kanal på radioen i bilen. Det bare skurrer og harker når Bergljot tafser på knappene, så Bergjlot har landet på P4 - for godt (?).

Som følge av dette er Bergljot mer enn middels oppdatert på gårsdagens hitmusikk, men det gjør egentlig ikke noe, siden gamliser som Bergljot egentlig foretrekker sviskene fra i forfjor og bakover. Bergljot har ikke veldig mange kule minner til Honningbarna. Derimot har man hatt mye serksusing til Prince og Pink Floyd og opptil flere andre påppgrupper.

Men dette innlegget skulle egentlig ikke handle om musikk, det skulle handle om P4, da med særlig trykk på nyhetene. P4-damen har gledet, og til dels rystet, Bergljot to dager på rad nå. Man kan spørre seg om damen har et snev av dysleksi, eller om hun bare bedriver øvelsen "Finn fem feil og vinn en Opel" midt i nyhetssendingene.

Eller kanskje P4 har forstått, og tatt konsekvensene av, at det skjer mye trist i verden, og at de derfor vil ta brodden av alt det vonde og leie ved å legge inn en og annen talefeil? Bare for å myke opp litt?

I går, for eksempel, kunne damen melde at Nato virkelig sto på for å beskyte de sivile i Tripoli, der de holder på å ta rotta på vår venn Gadaffi. De sivile i Libya føler seg sikkert veldig trygge hvis de får vite at de er under beskytelse av selveste Nato, tror dere ikke?

I dag hadde damen, som muligens er den samme som i går, men ikke helt sikkert, en ny fulltreffer: Hun kunne meddele at ei av ungjentene som ble tatt for kokainsmugling i Sør-Amerika i fjor, dere husker sikkert henne som ble gravid og fikk baby i fengselet, er løslatt. Hun har nemlig betalt 350.000 kroner i auksjon, og det hjalp veldig.

Uansett er det hyggelig å kunne fnise litt under nyhetssendingene, når det ellers skjer så mye vondt og vanskelig, eller hva sier dere?

Og til slutt vil jeg dele en vits med Forsamlingen. Noen som har hørt om den dyslektiske elgen som satt i toppen på ei furu? Han trodde nemlig at han var skogens kongle. Fnis.

Våt drøm

2011-08-19T09:26:00.004+02:00

I natt drømte jeg at jeg satt oppå en rørledning ute på Statfjord-feltet i Nordsjøen. Jeg drømte at den gikk like i vannskorpa, og at jeg satt på den og ringe hjem til mor mi for å få dem til å redde meg. Eller i det minste rekvirere et helikopter.

Jeg husker at det var Påskeharen som tok telefonen, og jeg husker at han ikke lot seg affisere nevneverdig over at han hadde en storesøster som satt overskrevs på en rørledning på Statfjord. Ikke kom det noe helikopter heller.

Derimot kom det en SAR-båt (SAR=search and rescue, så fikk jeg briefet litt med åffsjåreterminologien min også) som plukket meg opp og fikk meg avlevert på en av plattformene. Om det var A, B eller C er jeg usikker på, men jeg husker at jeg havnet i ei kantine, og at alle som var der snakket engelsk.

Det var god stemning i kantina, men jeg husker ikke hva vi snakket om. På engelsk. Bortsett fra at det var en fyr der som laget dartpiler med fjær på, på engelsk. Jeg sa, jovialt og tillitsfullt, at jeg gjerne ville være med i land dersom det var et ledig sete på et helikopter.

Da lo de, for det var visst ikke så lett, visst. Nei vel nei. Jeg tror jeg tok det med fatning, men er ikke sikker - for jeg våknet sånn om lag der og da.

Og så skal vi tolke, ladies! Hva betyr det egentlig at ei dame på 42 1/2 rir på en oversjøisk rørledning i Nordsjøen, at broren ikke gidder å redde henne og at hun synes det er helt greit å ikke komme i land igjen? Anyone?

(Bildet er velvilligst tjuvlånt fra Statoil).

Jeg har (nesten) alt en kvinne kan begjære...

2011-08-18T09:47:00.003+02:00

...for jeg har fått meg vaskemaskin med plass til 11 kg tøy! Hurra, hurra, hvem trenger vel tv eller video eller utsikt eller andre kjekke ting å se på. Jeg og katta stirrerer inn i trommelen som ruller rundt og rundt, trinnløst og søvndyssende.

Fire tonn, anslagsvis, med skittentøy er håndtert på nullkommasvisj (okei da, det gjenstår noe bretting og påplassiskapetlegging), og alle er glade. Iallfall jeg.

Og i morgen kommer Aneta hjem fra Polen, og jeg ligger an til å få reint hus til helga. Er det noe problem, eller :-)?

Å jo, ett problem er det, forresten. Et stort, todelt ett. SFO-en slutter å være der fra september, og jeg må få på plass et slags tilsyn for ungene mine, i verste fall fram til 17. desember.

Det kan bli litt vrient, ja.

Bløffe-Bergljots bekjennelser

2011-08-16T09:28:00.005+02:00

Det er det verste jeg har hørt. Stussen til Pippa, dere vet hun svigerinnen til den britiske kron-kronprisen, hadde på seg jukserumpe i bryllupet til søsteren og William.

Da de sa det på P4 i dag, og pinadø har Dagbladet omtalt bløffen også, bleknet jeg aldeles. Jeg så for meg implantater og silikon, ja til og med organdonasjon. Tenk om dama går rundt med noen andres rumpe?

Men så var det altså bare noe vatt i bakre del av trusa - kanskje. Hallo - er det juks da? Hvem har vel ikke vattet seg litt av og til? Personlig må jeg innrømme at jeg tidvis både har vattet og pusjet puppene, for eksempel.

Og jeg har holdinstrømpebukser med sprettrumpeeffekt også, sånn får jeg klemt inn både lårbobler og rumpesig. Heldigvis har ikke pressen oppdaget det ennå, da hadde jeg nok blitt hengt ut i avisa for å ha jukset. Tross alt er jeg en ganske profilert person i Sola Sør.

Jeg har wonderpanties også, eller vidundertrusser, fritt oversatt. Det er et slags torturinstrument som ser ut som den famøse underbuksa til Bridget Jones, bare det at den flytter ridebukselårene over til rumpa og magesnerket opp i bysteholderen. Veldig smart konsept, men ikke noe for julebordet. Hvis du har tenkt å spise eller røre på deg, altså.

Bløffer dere andre også, eller er det bare meg?

Porno for småbarnsforeldre

2011-08-15T12:15:00.002+02:00

Neida, vi snakker ikke sedløyse. Men programmer av typen Nannyhjelpen, Supernanny og lignende - kom igjen, dere som er i målgruppen vet hva jeg mener.

Finnes det noe mer lurvete programkonsept? Hulkende mødre, kjeftende fedre, rabiate unger og snerpete, hoderystende nanny'er som får skikk på skakkjørte familier på ei uke eller to, bare ved hjelp av litt timeout og noen gromme lister.

Likvel klarer man (jeg) ikke å la være å gløtte bort på dette svineriet, for det gjør jo så godt. Det er mye trøst og velvære i å se at jo, det finnes noen som har det verre, ja regelrett spinngale. Noen som har mer bråkete unger, mer rot, serverer mer ferdigmat og er enda dårligere på rutiner og denslags.

(Heldigvis sendes programmene som regel midt i leggetida. Så jeg er ikke så besudlet og korrumpert som jeg kunne ha vært.)

Uspiselig likevel at det lages underholdning av familier som ikke får det til for seg. Og at ungene framstilles som pøbler, når det stort sett er foreldrene det er noe i veien med.

Vennligst hilsen tante Pose, som sikkert kunne ha blitt en glitrende supernanny, om hun bare hadde hatt noe mer vellykkede resultater å vise til selv (?). Jeg er veldig god til å se feil om mangler hjemme hos andre nemlig (selv om jeg nok var enda bedre før jeg fikk unger selv.)

Skjegget i klaveret

2011-08-14T18:01:00.003+02:00

Man klarte, mot alle odds, å få omplassert ungene midlertidig. Det ble kalas både lørdag og fredag, noe som resulterte i både opp-og nedturer.

Det fine var at man kunne pøse vin, og det gjorde man. Så mye vin pøste man på fredag at man kom i skade for å inngå avtaler man aldri skulle ha inngått. Man presterte å skryte på seg både kondis og det som verre er - man har jo jogget i to uker - og før man visste ordet av det, hadde man fått seg en medjogger.

Det er ikke det at man på død og liv må bannesvettejogge alene - men man må velge sine treningskumpaner med omhu. Man trenger ikke plent rekruttere en tidligere norgesmester i triathlon, med synlige triseps og bulkefrie lår, for eksempel. Slikt er det bare duster som gjør. Og Bergljot.

At lørdagen ble en ordentlig blålørdag, er unødvendig å si. Man fikk ikke gjort særlig mye av noe som helst, da det var så lummert og trykkende i hodet (?). Faktisk vedvarte lavtrykket hele kvelden, og det endte som det måtte: I et massivt migreneanfall og påfølgende partyflukt med rova mellom føtene. Uten gemal (men det var greit nok, i nevnte tilstand hadde man neppe hatt særlig glede av ham uansett. Og omvendt.)

Status per nå er tilfredsstillende, formen er fin og humøret stabilt. Man har dusjet, jogget alene (i den rekkefølgen) og man igjen blitt påminnet det man egentlig visste fra før: To fester på rappen er ikke noe for folk i førtiårene.

Sånn er det bare.

Barnepass og denslags

2011-08-12T09:12:00.005+02:00

Noen ganger får man ganske enkelt ikke det man trenger. Jeg, for eksempel, har et noe dårlig tilsig av barnevaktmateriale. Selvforskyldt, selvsagt - når man bosetter seg timevis fra sine pårørende, og når man attpåtil har formert seg trippelt på ganske kort tid.

Det er ikke så mange som har lyst på alle tre, samtidig. Det er fullt forståelig (jeg har det sånn selv av og til, enda jeg er moren og egentlig liker dem ganske godt.) Løsningen blir ofte å plassere en her og to der og/eller omvendt, og med litt planlegging, blir det som regel en ordning (selv om man ofte føler at det er de samme som må trø til hver gang).

Og så skjer det utenkelige. Ikke før har vi for en gangs skyld begått et festlig lag i heimen, med ungene på kennel, så blir vi invitert på fest. To stykker, til og med, og det bare ei uke etter forrige event. På nittitallet, før ungene og det stabile samlivet traff oss, festet vi både seint å tidlig opptil flere ganger i uka. Jeg, iallfall. Høyst sannsynlig Gemalen også, på sin kant. Nå er vi helt ute av det.

Barnepass er ikke organisert til i kveld, det er mulig vi blir nødt til å feste på skift (arrangementet avvikles i nabolaget). Til i morgen har vi fått satt bort 66,6 prosent av ungene, og det kan bli ordnings for de siste 33,3 prosentene også. Det ser ikke så verst ut, med andre ord.

Det ser verre ut på dagtid, fra september av. Dette blir en uelegant overgang, ser jeg, men hør bare her: Sannsynligvis har vi ikke et SFO-tilbud fra neste måned. På grunn av konflikt og diverse har alle ansatte sagt opp samtidig, og man har ikke klart å få på plass ei ny ordning. Det betyr at førsteklassingen kanskje får et tilbud, men ikke tredjeklassingen.

Å så kjekt det er med all denne usikkerheten...

Det kunne antakelig fortsatt vært verre (?)

2011-08-11T08:11:00.004+02:00

Å så møkkapyton det er ikke å ha vaskemaskin. Skittentøyhaugen vokser og vokser, og enkelte i husholdningen begynner å gå tomme for trusser og andre basisplagg. Snart begynner det vel å lukte surt og blomstre blåmann i dynga også, skulle pigede ikke forundre meg.

Den nye, staselige maskina mi er, ifølge Posten, ankommet landet. Den har reist fra Sverige, latt seg fortolle ved grensen før den sjekket inn ved Postens terminal i Oslo. Jeg føler på meg at den stadig kommer nærmere, jeg vurderer faktisk å ta meg fri fra jobben for å sitte å vente på den.

Jeg ville i utgangspunktet ha en Miele-maskin, for det har alltid mor mi hatt, og hun har alltid sagt at det bare er Miele som gjelder når det gjelder vaskemaskiner. Jeg stoler blindt på mor mi i slike husmoranliggender.

Men siden Gemalen gugglet seg fram til noe han mener er enda bedre enn Miele på internetten, nemlig LG, blir det LG. Flaggskipet deres, med en bråte obskure programmer som aldri kommer til å bli brukt.

Hallo, hvem gidder vel å dampvaske - for eksempel? Det man trenger, er å kunne vaske på 30, 40, 60 og 90 grader. Og ullprogram, selvsagt. Og stor trommel. Kjempestor trommel.

Gemalen, som er litt mer opptatt av teknologi, vektlegger andre elementer. Men det har jeg overhodet ikke tenkt å gå inn på her. Gjeeeesp.

Ha en fin dag, alle dere som disponerer en vaskemaskin. Dere aner ikke hvor heldige dere er.

Jogge-Bergljot...

2011-08-10T17:40:00.002+02:00

...rir igjen. Hun forsvant brått etter to hesblesende turer i skogen i fjor sommer. Det kan imidlertid opplyses at hun nå er i gang igjen, hun er observert flere ganger i skauen - bannende med høye kneløft, i spasertempo.

I dag har hun sågar brukt store penger på nye joggesko for overpronerende kvinner med lett plattfot (eller lav fotbue, som det heter nå om dagen). Til og med joggesokker har hun kjøpt - svindyre, de også, sikkert fordi de er fordelt som venstre- og høyresokk. Hallo, liksom. Hvem har vel behov for øremerkede sokker?

Bortsett fra spreke sokker og dyre sko med innleggssåler, er det så som så med utstyret. Det viktigste er at det er svart, slik at man liksom forsvinner i skyggene når man kaver seg rundt i skogen. Man sørger selvsagt for å liste seg ut etter mørkets frembrudd, det er ikke om å gjøre å bli sett.

Skjønt, man kan jo diskutere HMS-aspektene ved dette. Utrimmede damer i førtiårene burde vel strengt tatt ikke jogge uten følgebil eller fastvakt. Slemme menn som lusker i buskene er man ikke så engstelig for. Man er da noenlunde realitetsorientert. Hvem vil vel forgripe seg på ei svett, sur og pesende kjerring på 42 1/2? Ingen ved sine fulle fem, iallfall.

Andre som jogger der ute? Noen som kan si noe om når man kan forvente at det skal oppleves som oppbyggelig?

Flaue-Bergjlot vil gjerne si at...

2011-08-09T12:18:00.002+02:00

...dere som har ventet i 13 måneder på Pay it forward-gaver fra denne kanten, snart kan vente dere å få noe snart. Altså. Gavene er i hus, konvoluttene er knabbet på jobben, jobblogoene er teipet over og navnene er påskrevet.

Nå skal jeg bare pakke pent inn, skrive kort (eller i verste fall post it-lapp) og få i posten. Unnskyld at dette har tatt så lang tid, Silje, Hege og Liv Astrid!

Puh. Nå er jeg visst i ferd med å avslutte enda en uavsluttet gestalt.

Det kunne så absolutt ha vært verre

2011-08-09T09:40:00.009+02:00

Det finnes ting som er verre enn å måtte handle seg vaskemaskin fordi den gamle plutselig bestemmer seg for å dø.

Det finnes ting som er verre enn å måtte shoppe vaskemaskin med kredittkort, fordi det uventede dødsfallet skjer på tampen av fellesferien, og fordi feriepengene er brukt til andre ting.

Det absolutt verste er, i denne sammenhengen, å ha tre småunger, men ingen vaskemaskin. Fy flate for et liv det måtte ha vært i lengden.

Hilsen Bergljot, som p.t. vasker klær på legd hos naboene.

Angry birds

2011-08-08T10:44:00.007+02:00

Jeg skulle aldri ha lastet ned det der teite spillet på mobilen. Iallfall ikke i to versjoner. Nå spiller jeg i et kjør, i smug. Mens jeg refser Sønn og Mann når jeg mener at det spilles for mye dataspill, plaffer jeg selv ned fuglebur.

Ikke for å knerte fuglene, altså, men for å sette dem fri. De sitter i bur, stakkars små, og det er jo ikke noe gøy for dem. Så jeg fyrer opp mitt lille mobile, digitale armbrøst, en slags kjempesprettert, og dundrer i vei.

Jeg burde nok ha blitt ornitolog, kjenner jeg. Eller jeger. Andre fuglefrelste der ute?

Dagens kompliment

2011-08-06T11:58:00.002+02:00

Jeg får altfor få komplimenter, synes jeg. Jeg har mange fine sider, både foran og bak og andre steder, som kunne ha fått mer hederlig omtale. Gemalen er gjort oppmerksom på dette, uten at dette så langt har medført handling.

Komplimenter av typen jeg mottok i dag, riktig nok fra Datter (3,5), vil jeg imidlertid ha meg frabedt:

"Mamma, du har rar tissefant."

"Pøsj," sa jeg, litt snurt, "det har jeg slettes ikke."

"Jo, mamma."

Selv om hun selvsagt er helt på viddene, håper jeg hun holder betraktningene sine for seg selv. jeg vil nødig at hun deler dette med ungene i barnehagen, for å si det sånn.

God helg, ladies. Med eller uten...

Dumme, dumme Blogger. Og IKEA.

2011-08-05T09:47:00.009+02:00

OK, greit nok at jeg tok meg en ikke annonsert bloggpause, det var ikke bra. Men Blogger trenger ikke å kødde med meg for det. Ikke får jeg hurtigredigeringsfunksjonen til å fungere lenger, det er annoying. Enda verre er det at han der Blogger driver og hiver meg ut hele tiden.

Jeg logger meg på - og Blogger kaster meg ut. Det betyr blant annet at jeg må kommentere som anonym i andre blogger, og det er altså ikke sånn jeg synes det skal være. Og så er det bare styr med linjeskiftene. Når jeg vil ha et lite avsnitt med luft, sånn som jeg liker det, kommer det et digert et i stedet. Riktig irriterende.

Iallfall trenger jeg ikke noe mer styr på en dag som denne. Jeg har hatt en hel flokk med høner å pukke med IKEA den siste tiden, jeg har nemlig måttet reklamere på noen kjøkkendører og en front til en integrert oppvaskmaskin. Og for så vidt også noen dingsebomser inni oppvaskmaskinen, de som gjør at det går an å dra kurven inn og ut på skinnene, vet dere.

For så vidt gikk det greit å få byttet skapdørene og fronten, selv uten kvittering. Ti års garanti er bra. Men jeg synes jo at det er litt dumt når malinga på dørene begynner å boble og flasse av etter halvannet år. Og så synes jeg at det er noe bortkastet å måtte bruke en dag på å dra til IKEA, stå i kø i reklamasjonsavdelingen og omsider få byttet dørene inn i et gavekort.

(Jeg vet ikke om jeg orker å nevne det en gang, men på stedet måtte jeg skru av en hel haug med skuer og pakninger på den defekte oppvaskmaskinfronten. Slikt følger nemlig med maskinen, og ikke IKEA-fronten. Jeg ba tynt om å få den ødelagte fronten med meg hjem, sånn at Gemalen kunne se hvor de ulike skruene skulle plasseres på den nye fronten, men ikke tale om! Den ødelagte fronten måtte de ha inn.)

Gavekortet skal så medbringes til IKEAs kjøkkendepartement, man må nemlig dit for å få printet ut den nye bestillingen på de nye dørene som altså skal erstatte de gamle. Labbe labbe labbe. Langt å gå, naturligvis. Bergljot følger pilene og finner fram. Både til kjøkkendepartementet og så videre til kassen. Der venter, tro det eller ei, enda mer kø. Bergljot betaler med gavekortet og legger i vei, per bil, til IKEAs lager.

Lageret ligger en kilometer og to fra butikken. Jeg har aldri vært der alene før, for kjøkkendelbyttingsaktiviteter ligger normalt under Gemalens virkefelt. Nå ja, jeg finner fram, jeg får levert inn bestillingen, jeg finner meg ei tralle og jeg finner til og med greiene jeg skulle ha med meg. Alt blir fraktet hjem til residensen, og alt er vel så langt. Men det tar altså sin tid, for å si det forsiktig.

Vel hjemme ringer jeg Whirlpool for å bestille dingsbomsene til inni oppvaskmaskina. Jeg snakker med lagermannen, og han lover å sende dem i posten. Ja altså, han har dem ikke på lager nå, men jeg får dem om fire til seks dager. Det går fire til seks dager - men ingen dingser kommer. Jeg ringer og kjefter etter to uker, og de lover å sende greiene dagen derpå.

Og det gjør de. Men de sender dessverre feil deler, og da er jo jeg like langt. Derfor er jeg ganske brysk når jeg ringer på ny, i dag.

"Øh, er det feil deler, ja, huff. Men det er de der som pleier å ryke, de andre pleier vi aldri å levere," snøvler mannen på lageret, som anbefaler meg å beholde de delene jeg ikke trenger.

"Du kommer til å få bruk for dem. Og dessverre har vi ikke de delene du egentlig skal ha på lager, så det vil nok gå litt tid før du får dem...".

"Jeg har ventet i to uker på de delene jeg skulle ha innen fire til seks dager. Hvis jeg skal vente to uker til, bli jeg alvorlig sur. Dessuten er dette egentlig en reklamasjonssak, det er bare det at jeg ikke finner kvitteringen," gneldrer jeg.

"Ja ja. Det har ikke noe med meg å gjørra. Jeg bare selger delene, jeg. Og så har det vært ferie her, og det har gått litt over stokk og stein. Men jeg skjønner jo at du har fått feil deler, så jeg skal sende deg noen gratis. Så får jeg heller få kjeft," sukker lagermannen.

Tro om det ordner seg nå? Kanskje jeg får de dingsene jeg trenger. Og kanskje kommer sjablongen som skal legges oppå fronten til oppvaskmaskina, den som viser hvor skruene og muttrene og pakningene skal plasseres. Whirlpool har iallfall sagt at de har tenkt å sende meg en sånn en.

Lurer på om noen har giddet å lese hele dette langstrakte innlegget helt ned, det tviler jeg vel egentlig på, gjesp. Men det var godt å få det ut. Alltid fint å kunne dele.

Gaver det lukter svidd av

2011-08-04T12:13:00.002+02:00

To innlegg på en dag, etter fire i tystnad? Hvorfor ikke det, liksom.

Twinsa til bror min, Påskeharen, runder to år til helga. Hipp hipp hurra! Foreldrene ønsker seg, på vegne av barna, a)litteratur eller b) ullundertøy (!). Helt sant (for noen kjipe foreldre!).

Snille tante Bergljot kommer trolig til å lande på enten

a) Fisherprice-faenskap med mye skingrende lyd
b) slagverk
c) Bratz-og barbiedukker m/assessoarer
d) fingermaling
e) glitterlim
f) all slags annen lim og maling
g) tusjer!
h) Drømmehagen på dvd, special edition
i) blåseinstrumenter, alle typer (come on, foreldrene er musikere!)
j) sverd, skjold, håndvåpen og lignende (faren hadde en preferanse for slikt i veldig ung alder)
k) andre kåbbåi- og indianereffekter
l) alle slags leker med mange deler, og som kun fungerer når alle delene er å oppdrive samtidig
m) hetterotter (moahahahaha)
n) bankebrett og annet verktøy
o) en pakning med en million trepinner som vissnok skal kunne brukes til tårnbygging
p) enda mer fingermaling
q) alt annet som enten lager farge, lyd, kliss eller rot

Uansett er det vel ikke en ullongs i sikte nå under sommersalget, så det er viktig å ha gode alternativer. Ikke sant?

Hark hark

2011-08-04T08:24:00.004+02:00

Dette er et (fåfengt?) forsøk på å riste liv i en halvdød blogg som muligens ikke lenger har noen lesere. Men altså, vi prøver! Jeg forsvant i vår engang, ser jeg, uten at det egentlig var helt meningen. Hadde det vært meningen, hadde jeg sikkert erklært bloggpause. Det er det redelige bloggere gjør. De melder seg ikke bare ut - ikke sant?

Vel. Inspirasjonen glapp, jeg hadde ikke noe særlig å formidle. Jeg er ærlig talt ikke sikker på om jeg har så mye å formidle nå heller, men jeg har i det minste lyst til å skrive igjen. Det er vel en slags begynnelse?

For å ta en kort oppsummering: Det meste er som før i Bergljot-heimen. Ingen flere unger (dessverre), ingen flere ektemenn (en er i grunnen nok), ikke mer penger (dessverre).

Sommeren har ikke vært blant de lystigste, den snille svigerfaren min døde i juli. Han hadde hatt kreft lenge, og vi visste at det var den veien det ville gå - men det er veldig, veldig trist likevel. I løpet av åtte måneder har ungene mistet begge bestefedrene sine. Ingenting blir helt det samme som før.

Og på toppen av det hele får alle naboene mine beibi, unntatt meg, og det er selvsagt veldig utrettferdig. (Mellom oss sagt er jeg litt lettet også. Det har sine fordeler å ikke ha beibi). men altså, siden jeg ikke skal få beibi, har jeg fått meg katt! Til og med rasekatt! En slamp av en Maine Coon gutt, vill, vakker og svart.

Jeg har alltid trodd at det var noe nobelt og verdig over rasekatter. Det er helt feil. Min yngste sønn både klorer og biter, han kvesser klørne på sofaen og han velter orkideer når han er på fluejakt. Han hopper oppi kjøkkenvasken for å drikke, og han labber rundt på benken etterpå sånn at det er spor overalt. Og han eter abslolutt alt. Slåss gjør han også; det kostet meg 800 kroner hos veterinæren i forrige uke.

Men han er verd alt det der. Fytti katta. Og over og ut for denne gang.

Skamfull og flau

2011-04-12T23:11:00.005+02:00

Kun dårlige og dvaske bloggere neglisjerer sin egen blogg. Bergljot-bloggen går for lut og kaldt vann - og jeg skjemmes når jeg ser at det er kommet nye følgere til. Det er ikke mye å hente her, liksom. Enda verre er det at jeg er så fraværende inne i Bloglandia om dagen. Unnskyld, unnskyld. Jeg kommer sterkere tilbake. Jeg lover. Jeg vet at jeg har noen awarder på vent - og at det ligger utfordringer der ute jeg ikke har tatt fatt i. Unnskyld for det også. Jeg blir alltid vilt smigret når jeg blir gjenstand for heder og ære og lignende. Planen er å komme ajour om ikke så altfor lenge. I dag gikk de siste gibortene mine i posten, de som skulle vært gitt bort for lenge siden. Jeg hadde aldeles glemt dem, de dukket bare plutselig opp i lyspæreogbatteriskuffen. Skuffende - ikke minst for meg selv. Beklager at det er gått både vinter og vår sidsen trekningen. Og så var det payitforward'en - husker dere den? Jeg husker den så vidt - og jeg har tenkt å overholde forpliktelsene mine. Jeg tror ikke at den er helt gått ut på dato ennå, det kan da ikke ha gått et helt år? Ting tar bare litt tid, ser dere. Sånn. Nå har jeg skammet meg ferdig for en stund. og det skal jeg markere med en aldri så liten konjakk.

Stakkar, stakkar salamander

2011-04-07T22:25:00.009+02:00

Jeg har blogget om øgler, amfibier, kryperter og desslike tidligere. Innlegget var riktig gripende, så vidt jeg husker, jeg delte tanker og følelser rundt hvorvidt en uoppdaget skrekkøgle trenger å bli oppdaget. Og så sa jeg vel noe om hvor nifse jeg synes slike skapninger er.

Det har ikke skjedd så mye på fobifronten; jeg vil fortsatt heller brenne i helvetet enn å stå ansikt til ansikt med en varan, iguan eller lignende. Og jeg mener fortsatt at slike skumle skapninger har livets rett, på linje med alt annet levende (muligens med unntak av spyfluer).

Så til poenget, etter en som vanlig altfor upoengtert innledning. Jeg så, for første gang, en ekte salamander i går. Han var vesentlig mindre og mer puslete enn jeg hadde forestilt meg. Møtet fant sted i kjøkkenet mitt - kreket var for anledningen brakt innomdørs i et norgesglass for å dokumenteres og avfotograferes.

Hvorfor? Fordi han er sjelden. Og fordi de som styrer i denne kommunen ikke tror på ham. De tror bestanden er borte - og at det derfor må være helt greit å anlegge et nytt, svært byggefelt rundt salamanderdammen.

Det er jo ganske trist at de synes det, for salamanderen er på den såkalte rødlista over truede dyrearter i Norge. Det finnes to arter - små og store. Begge er sårbare og står i fare for å bli utryddet.

Dersom de bygger hus i området rundt (og i?) dammen til kreket i norgesglasset, har han dårlige odds. Han skjønner nemlig ikke at han må finne seg en annen dam. Han er meget, meget hjemmekjær (og kanskje ørelite grann dum, men det er det mange som er, så det skal vi ikke bruke mot ham.)

Jeg synes vi skal ta vare på vår venn salamanderen, dammen hans og kystheilandskapet rundt. Hus kan vi bygge andre steder, her er plenty med plass. Hvis dere er enige med meg, setter jeg umåtelig stor pris på om dere blir med på underskriftskampanjen på nettet.

Trykk på denne lenka, og meld dere på! Gjør det for salamanderen - eller for meg. Samme det. Tusen, tusen takk for oppmerksomheten!

(Og ja - bildet er autentisk. Hånden tilhører min yngste datter, som er vesentlig modigere enn sin mor.)

Morgenstripp

2011-04-05T10:08:00.003+02:00

Mer pikant blir det antakelig ikke. Bergljot (42) skrider ut av dusjen - nybonet og fjong - i visshet om at hun er alene i baderummet - helt, helt alene. Siden værelset befinner seg i tredje etasje i residensen, og siden det kun er utstyrt med et takvindu, legger ikke Bergljot bånd på seg selv. Det er mulig hun er synlig for flytrafikken - men neppe på cellulittnivå. Så blir Bergljot var at det legges takpanner hos naboen. Av et par byggmesterbobber som trolig ser Bergljot like skarpt som Bergjlot ser dem. Fasiken. Og over og ut.

Dagens sitat

2011-03-25T08:31:00.006+01:00

Drillo har en hemmelig sønn i Danmark, står det å lese i dagens VG.

Sønnen er ingen hemmelighet for sønnen selv, faren, moren og kretsen rundt, sånn sett kan man altså diskutere hvor hemmelig han egentlig er - men det er ikke the point her - for pointet kommer nå:

"Ifølge den danske avisen (BT, red.anm.) har de to kontakt den dag i dag."

Fantastisk, spør du meg. At far og sønn har kontakt etter alle disse årene.

Mens vi venter på Brannmann Sam

2011-03-23T12:16:00.005+01:00

Her om dagen fant jeg et aldeles nifst brev i postkassen. Det hadde ikke vindu, og det var ikke fra skattemyndighetene eller en aktør i inkassomarkedet. Ikke var det rosa, parfymert og stilet til Gemalen heller.

Nei. Brevet var fra brannvesenet. Brannmann Sam (tror jeg?) vil komme på besøk, sier han, til oss. Under andre omstendigheter kunne det vært riktig trivelig å få en stram brannmann på døra. Under andre omstendigheter kunne det vært riktig utrivelig også, men det er ikke det jeg skal blogge om i dag. Bare så det er sagt.

Brannmann Sam vil ha tilsyn hos oss, sier han. Han vil kontrollere hvorvidt vi er beredt hvis det skulle begynne å brenne. I utgangspunktet synes jeg det er riktig omtenksomt av ham, men nifst også. Det er nemlig jeg som må ta meg av Brannmann Sam. Gemalen ligger og dupper i Den blå lagune på Island når Brannmann Sam kommer.

I brevet ber Sam meg om å sette av to timer. Han er vennlig nok til å gi meg et hint om hva han forventer at jeg skal vite/kunne/ha tenkt på sånn i forkant, så nå tenker og tenker jeg. Tross alt skal han lage en rapport etterpå.

Det med røykvarslere er lett som en plett. Jeg har med selvsyn sett at vi har mange sånne, og de er ifølge Gemalen seriekoblet. I tillegg er de koblet direkte til brannvesenet, og det må jo være bra. Jeg har hørt at batteriene skal sjekkes jevnlig, og det forutsetter jeg at blir gjort (av Gemalen).

Det finnes min santen slokkemidler i huset også, jeg kan på stående fot gjøre rede for to brannslokkeapparater (heter det det?). Det ene bor i klesskapet mitt, bak bunaden, det andre står på vaskerommet.

Kan jeg bruke slokkemidlene? Øh. Jeg er litt usikker, om sant skal sies. Jeg tror det er noe med en splint og et klembart håndtak. Jeg skal lese litt på bruksanvisningen på apparatet i kveld (jeg vet jo at det kan være for seint (og for hektisk) ved en seinere anledning).

Det er litt pinlig at jeg ikke husker sikkert hvordan jeg skal slokke en brann. Tross alt har jeg gjennomført, og bestått, sikkerhetskurset for offshoreindustrien. Jeg besto repetisjonskurset også, fire år seinere. Men så ble jeg gravid, og så gikk kurset ut på dato. Shit happens.

Så var det det med rømningsveiene. Brannmann Sam lurer på om de er tilfredsstillende. La meg si det sånn: rømningsveiene er atskilling mer tilfredsstillende i dag enn i går, for nå har Gemalen kjøpt og montert brannstige. Ikke spør meg om hvorfor det ikke er blitt gjort før. Jeg er flau og skamfull.

Siste punkt på lista er rutiner for en eventuell nødsituasjon. Per nå har vi ingen rutiner, men vi skal få laget oss noen i kveld, før Gemalen forlater landet. Og så er det bare å krysse fingrene, og oppfordre dere i støttegruppa til å gjøre det samme.

Vannkopper

2011-03-22T14:47:00.003+01:00

Våren er kommet, og med våren kom Vannkoppene til vår vesale heim. Vi kunne vært verre rammet, jeg ser det, Vannkopper er til å (over)leve med. Særlig så lenge vi bare har ett offer (de to største har hatt -koppene før).

Vilhellerikke er frisk som en vesel, hvis man da ser bort fra de sytten blemmene på høyre lår/legg/skinke. Faktisk er hun ved så god helse at jeg har lurt på om vi er blitt lurt og at hun slettes ikke har Vannkopper i det heletatt.

Det hadde jo vært litt dumt. Jeg mener - tenk hvis vi har utøvd den pålagte ukelange vannkoppekarantene fra barnehagen med utgangspunkt i feil diagnose! Huff huff.

Barnet er som sagt ved god helse, rent generelt, og det gjør dagene noe travle for Mor. Mellom oss sagt mener jeg at syke barn godt kan oppføre seg som syke barn, de kan ha litt feber, være litt slakke i strikken og litt ekstra kosete.

Er man syk, får man være syk, mener jeg. Hva er poenget hvis ikke?

Korkje daud eller forderva...

2011-03-20T18:33:00.002+01:00

...eller død eller fordervet, som det heter på boklig mål. Jeg har bare vært avlogget i et par ukers tid - for å bevise for meg selv (og en tvilende/tvilsom gemal) at det er mulig.

Jeg synes det er naturlig å snøre inn tråden fra mitt forrige innlegg. Det omhandlet diskrete hint om bergljotske bursdagsbegjær. Hintene gikk ikke inn - trolig fordi Gemalen ikke leser Bergljot-bloggen. Dersom dette medfører riktighet, vet han fortsatt ikke at Bergljot har hatt vaskedame i to måneder - men det er en digresjon. For all del.

Ja, Bergljot er blitt 42. Det er ille i seg selv, men natuligvis skjedde det mye som var verre den 11. mars. I Japan, for eksempel. Så jeg skal på ingen måte sutre, jeg vil heller oppfordre alle til å yte sin skjerv for å hjelpe ofrene.

Selv om man ikke får natte over på hotell eller bøtte cocktails på natteklubb når man blir toogførti, så kan man få andre gilde ting. Jeg, for eksempel, fikk trimsko fra HH og superundertøy og pilatesball av Gemalen. Dessuten fikk jeg den prisbelønte DVD-en Flat mage nå - starring SATS-Camilla, som ifølge seg selv er en av Norges beste personlige trenere.

Jeg tror det er for seint for meg å flate ut magen, så det kan tenkes at DVD-en ender som gibort her i bloggen. Det må jo være håp for noen av dere andre.

Å så kjekt det var å blogge igjen. Det blir neppe fjorten dager til neste gang.

Bursdager. Og et aldri så lite hint til noen

2011-02-27T18:54:00.007+01:00

...ikke et vondt ord om menn generelt eller Sønnen spesielt. Men jeg må si jeg er glad for at jeg slipper unna med én guttebursdag per år.

Når man gjennomsukrer elleve sju-åtte-åringer og slipper dem løs i heimen, da vet man hva man får.

Selv om jeg utad tar avstand fra utflagging av bursdager (til diverse lekeland, Mac Donald's og andre korrumperte steder) - så må jeg si at jeg langt, langt inni meg forstår dem som velger denne løsningen. Mellom oss sagt, selvsagt.

Og det leder meg til det egentlige poenget for Dagens tekst:

Når det gjelder utflagging av 42-årsdager, for eksempel, må jeg si at jeg er direkte positiv. Så hvis noen vil ta meg med ut for å spise - og kanskje til og med danse (og drikke) - da er jeg med. Jeg tillater meg å nevne at Bergljots nært forestående åremålsdag i år sammenfaller med lønningsdag - så her er det bare å kjøre på.

Jeg er også positiv til hotell, hvis noen lurer på det.

Knivskarpe betraktninger fra VM

2011-02-25T13:59:00.005+01:00

(Bergljot kjører bil og hører på radio. Siden Bergljot er litt gammel, går det i NRK. Og på NRK går det - ta da - i ski-VM. Det skal prøvehoppes i Midtstubakken, og det blåser stikker og strå fra fjernt og nært. Tåke er det visst også.)

Reporteren: (Henrykt til en prøvehopper) "Jeg kjenner høydeskrekken setter inn. Jeg skjønner ikke at du tør dette her...!"

Prøvehopperen: (Jovialt) "Hø hø. Vi skihoppere er jo ikke akkurat de smarteste knivene i skuffen...!"

Sånn kan det sikkert også sies. Og så skal jeg ikke si noe mer om den saken.

Hilsen Bergljot, som ynskjer alle ein god meisterskap.

Jeg simpelthen nekter å tro det.

2011-02-23T21:41:00.002+01:00

Troika er sunt, mener ernæringsfysiologene. Og det er ikke det at jeg ikke spiser Troika når jeg kommer over det, det er bare det at det ikke er poenget her.

Hvordan kan det ha seg at Stratos bare får to av seks poeng??? Hvordan har de der ekspertene kommet fram til det? Stratos er jo bare luft, jo. Ingen blir tjukke av luft. Ingen får hull i tennene av luft heller.

Som odelsjente er jeg dessuten nødt til å holde meg til den sjokoladen som holder seg med de peneste kuene. Sånn er det bare.

(Bildet har jeg tjuvlånt av Nidar. Jeg vil tro det er greit, siden dette er et reinhekla reklameinnlegg.)

Bloggfavoritter - en award

2011-02-22T14:40:00.001+01:00

Snille Bustenellik med den superbe bloggen Bustenelliks Busteblogg har gitt meg en award - eller utmerkelse, om du vil. Denne utmerkelsen, som skal være et alternativ til de "vanlige" awardene", er kalt Mine bloggfavoritter. Jeg må si at jeg både er glad og vilt smigret over å være blant Bustenelliks tre på topp.

Heder og ære skal viderefordeles, og det er ikke bare bare. Jeg har en hel haug med favoritter, og er sterkt fristet til å dra en "ingen nevnt, ingen glemt". Men det ville jo være direkte feigt.

Galmourløs er den rasende festlige bloggen til glamourløse Hilde. Hun er et relativt nytt bekjentskap i Bloglandia, men hun ble raskt en favoritt. Hun skriver uvanlig godt, hun er morsom - og hun er befriende upretensiøs, usnobbete og uselvhøytidelig. Anbefales!

Jeg er også hylende begeistret for Sjuskelines lille blogg. Den er til trøst og grøss for alle som elsker å lese disse interiørbloggene- men ikke har kompetanse, tid, interesse eller mulighet til å leve opp til de idealer som forespeiles........ Har du en dårlig Husmordag? Ta en titt her, og nyt..... Du er garantert mye bedre enn Sjuskeline :-) Da jeg oppdaget Sjuskeline, måtte jeg bare ta meg en safari gjennom hele bloggen. Jeg leste den innlegg for innlegg, og jeg lo så jeg grein. Dama er fantastisk.

Og så, til sist, må jeg få nevne Villa Hilton. Maria og Joachim pusser opp en gammel sveitservilla, og i den villaen trives jeg (i overført betydning, for jeg har jo selvsagt ikke vært der;-). Bloggen er visuelt vakker, velskrevet og veldig morsom. Besøk den!

Sånn, der har vi komplett liste. Maria, Hilde og Sjuskeline velger selv om de vil ta stafettpinnen videre.

Oppfinnelse (19) og fragmentert babbel

2011-02-21T08:11:00.000+01:00

La gå. Dette er egentlig ikke en oppfinnelse, men forslag til et nytt konsept. Kjære alle produsenter og distributører av alle typer plagg som i hovedsak selges i par: Kan dere tenke dere å selge det dere selger enkeltvis?

Jeg tenker spesielt på hansker og votter - det finnes en dryg populasjon her ute som strever med å opprettholde hele par av slikt. Hver morgen spar vi desperat rundt i skuffer eller skap på let etter den ene, noen ganger den andre, hansken. Hansken som kanskje ligger på SFO eller muligens utenfor klasserommet - eller i verste fall ute et sted.

Kjære Reima: Kan jeg få kjøpe en blå venstrehanske str. 8 av dere? Hanskene er svindyre, så det skulle bare mangle at en stakkars konsument, med en sønn av Sønnens kaliber, skulle få kjøpe hansker enkeltvis. Jeg mangler også en LEGO-vott, sist sett i hagen til en klassekamerat under aking i desember. For tiden har vi faktisk kontroll på det tredje paret, det betyr at Bergljots ene par med hansker nå ikke er på utlån.

Jeg orker ikke engang snakke om statusen på Småpikenes vottebeholdning i barnehagen. Noe skyldes manglende orden i lokalitetene, noe skyldes at Småpikene hiver fra seg vottene utendørs og noe skyldes, muligens, mangelfull merking.

Vi har, som enhver barnefamilie med vaskemaskin, et tilsvarende problem med strømper og sokker. Forskjellen er at slikt normalt forsvinner i heimen, ikke utenomdørs. Og at man som regel har en større beholdning å miste av.

Men hjelpe meg. Man burde kunne gå i butikken og kjøpe en sokk, en hanske eller en vott. Man burde også kunne kjøpe seg en sko, for det finnes faktisk folk som mister skoene sine (gjett hvem).

Og dessuten burde alle familier med små døtre få hårstrikker på blå resept. Strikker må de jo ha, for langt hår må de jo ha, og da blir det jo floker, og da blir det hyling og skriking, og da hjelper det med fletter eller musehaler. Problemet er at disse døtrene røsker strikkene ut av håret så snart de er ute av syne - svinnet er enormt. Alternativ til blå resept er skattefradrag. Men dette ble en digresjon i forhold til votte-/hanske-/strømpe-/skokonseptet, merker jeg.

Og siden jeg allerede er avsporet, vil jeg med det samme takke for utmerkelse og fine ord fra Bustenellik - lover eget innlegg som følge av dette. Jeg vil også ønske mine nye følgere velkommen! Rørende at så mange henger seg på her.

Det var alt for denne gang. Takk for oppmerksomheten.

Ærlighet varer slettes ikke lengst. Pøsj.

2011-02-17T10:49:00.000+01:00

Ærlighet er oppskrytt, synes jeg. Og det må jeg nok se til å lære mine barn.

Eksempel 1: Vilhellerikke (3) hopper fra fang til fang i sofaen, og snubler inn over/under/på sin mormors byste. Det kan selvsagt skje den beste - men man trenger ikke plent å kauke ut at "Mormor, du har tjukk mage!" idet man lander. Nei, det trenger man ikke.

Eksempel 2: Bergljot fjelger Sønnen (8) for natten. Sistnevnte bøyer seg fram og konstaterer at "Mamma, du har litt bart." Selvsagt har ikke Bergljot bart! Noen blonde dun, kanskje, men bart? Ikke faen. (F-ordet hvisket jeg selvsagt bare inni meg. Jeg banner ikke høyt i nærvær av mine barn.)

Hilsen Barte-Bergljot, audmjuka på det grovaste

Samtale mellom Far og Sønn

2011-02-16T09:09:00.001+01:00

(Sønnen er nybadet og ferdigspist og på vei i seng. Far og Sønn fører en samtale på badet, mens Mor sitter vakt utenfor soverommet til treåringen.)

Far: "Tenk at du snart er åtte år. Nå er du like gammel som Storesøster var da Pappa og Mamma ble kjærester."

Sønn: "Å. Hi hi. Hadde du en annen kjæreste da du ble sammen med Mamma?"

Far: (Samtalen er i ferd med å ta en uventet og uønsket vending) "Nei, selvsagt ikke!"

Sønn: "Hvor mange kjærester har du hatt før, før du ble kjæreste med Mamma, da?"

Far: (Nøler litt for lenge) "Jeg har vel hatt omtrent tre, tror jeg.

Mor: (Blander seg) "Hva var det du sa nå? Har du bare hatt tre kjærester før du traff meg, sier du?"

Far: ...."Men spør Mamma hvor mange kjærester hun har hatt, du. Hun har hatt sju stykker - minst!"

Sønn: (Imponert eller sjokkert?) "Å. Har du det, Mamma?

Mor: "Ingen kommentar."

(Og dessuten vil det være helt feil å omtale alle tidligere forbindelser som kjærester. Sånn er det med den saken.)

Husmortips

2011-02-14T12:48:00.003+01:00

Kjerringfaktoren her inne er høy, jeg innrømmer det - men dette tipset er utprøvd at selveste moi, og det virker!

Dersom det befinner seg tekstiler i ditt hjem som er flekkete, men uvaskbare - da kleiser du i hop en mikstur bestående av salmiakk og vann på 50/50-basis. Ja, du leser riktig. Og ja, det lugger i barten, og nesehåra brenner opp på rot.

Jeg anvendte salmiakkserumet på spisestuestolene mine, som jeg egentlig hadde gitt opp å få skikk på, og tada! De er gode som nye. Eller rett skal være rett; de ble kjøpt tidlig på nittitallet, og salmiakken var dessverre ikke nok til å gjøre noe med akkurat det.

Salmiakk er jo et løsemiddel. og det bør følgelig ikke innåndes. Av HMS-hensyn bør man sikkert ha på seg både vernesko, maske, hansker, hjelm og briller i omgang med denne lumske væsken. Siden jeg er gammel og skjødesløs, nøyde jeg meg med å holde pusten, se en annen vei. Jeg tror jeg kom fra det uten varige men.

Ikke trenger jeg allergitabletter heller, for åndedrettssystemet er helt, øh, åpent. Veldig bra bivirkning, faktisk. Snufs snufs.

Bergljot goes 3D og blir bedåret av en bøs hest

2011-02-11T22:08:00.001+01:00

I dag har jeg vært på kino med Sønnen, den enbårne. Vi har sett To på rømmen i minst tre dimensjoner om Rapunzel som blir reddet ut av tårnet av den kjekke tjuven. Sønnen syntes filmen var strålende, og det gjorde forsyne meg Moren også.

3D er heftige saker, har jeg nå erfart. Selv om det ikke begynte så bra for meg og de tre dimensjonene. Jeg satt nå der og gnafset popcorn med brillene på nesen med moderate til store forventninger. Underlig nok så jeg ikke noe som helst skarpt, enda jeg fokuserte og fokuserte.

"Huff. jeg ser visst mye dårligre enn jeg var klar over. Dette er ikke bra," tenkte jeg bekymret. Lettelsen var stor da jeg overhørte en unge i nærheten som klagde over at brillene ikke virket som de skulle.

Det viste seg at filmkveilemannen hadde glemt å sette på filmen i 3D - og da virker jo ikke de gromme brillene så klart. Lyset kom på, filmen ble snurret i gang på ny - og så ble det andre buller på lerretet.

Sønnen lot seg begeistre av gladvolden og antakelig også av Prinsessen - selv om han vred seg bort i vemmelse under de to erotiske scenene (ja, det ble nusset). Selv ble jeg mest fortryllet av hesten Maximus (bildet). Han var til å spise opp.

Jeg innbilder meg at han ligner på den mannevonde ekstraveren til svigerinnen min, men det våger jeg bare å skrive fordi jeg er 99,9 prosent sikker på at hun ikke leser Bergljot-bloggen. Moahaha.

Fjasaren er ferdigtrukket

2011-02-10T18:40:00.000+01:00

...og siden jeg skal drikke vin med naboen så snart Sønnen er i seng (tror ikke jeg orker å vente til han sover), så blir det ikke noe langhalm rundt metode og så der.

Men altså - det ble totalt tatt 96 lodd. Alle deltakerne ble behørig oppført i manuell liste med ett eller to nummer, alt ettersom. Til slutt ble alle numrene puttet inni matrisen på http://www.random.org/.

Ingrid har vunnet tøfler (tøffelheltinne?), Metu har vunnet sminkepung (sminkedukke?) og Jannicke har vunnet vaskebok (vaskegudinne?).

Sånn. Nå kan jeg legge unge og forberede rødvinsaften. Vil samtidig benytte anledningen til å oppfordre andre til å gjøre det samme.

Kanskje Bergljot også skal interiørblogge litt?

2011-02-10T08:57:00.001+01:00

Gårsdagens bildeløse innlegg om håndarbeide og husflid høstet såpass mye positiv respons at jeg vurderer å dra konseptet videre. Jeg ser det blir mye tatling her inne og spinning rundt trivielle tema, og bloggen trenger sikkert flere bein å stå på enn dette ene.

Altså. Jeg vurderer interiørblogging. Uten bilder. Litt nyskapende må man jo være. Forresten så tror jeg at det for mitt vedkommende vil være en fordel å ikke illustrere denne typen innlegg. Litt for ofte ligger det single sokker, barbiedokker, pocemonkort, inntørket ris m.v. oppå interiøret mitt, og slikt tar seg vel ikke ut på saiberspeis.

Ingen skal si at Bergljot ikke besitter en viss selvinnsikt.

Bergljot blogger nå også om håndarbeid

2011-02-09T09:20:00.000+01:00

Bergljot hekler (nei, Bergljot hekker ikke - det vil jeg bare ha sagt, i tilfelle noen leste feil.)

Bergljot hekler oldemorsteppe, og Bergljot skjønner nå hvorfor det heter oldemorsteppe. Hvorfor? Fordi det er så inni hesterumpen forpult mange trådender som skal festes, vel. Man er kanskje i mål til man er oldemor, tidligst. Argh.

Ja det er ikke sånn at det går så infernalsk raskt med selveste heklingen heller, altså. Iallfall ikke når man har pålagt seg selv å feste samtlige tråder på 24 lapper i fargesammensetning A før man får starte på de neste 24 lappene (fargesammensetning B).

Hver hekkans lapp har fem farger, og hver tråd har en begynnelse og en slutt. Det blir, la meg se, 10 tråder som skal festes på hver lapp, og hvis man ganger det opp med 96 lapper - da er man oppe i 960 tråder. 960! Det er ikke til å holde ut.

Tror dere at det lar seg gjøre å lære opp en gemal til å feste tråder, eller vil det være å gå over streken?

Hilsen Bergljot, (t)rådvill

(Jeg kunne selvsagt aldri hatt en håndarbeidsblogg. Da måtte jeg ha lagt ut bilder av verkene mine, og det er jeg altfor lat til. Vet dere hva et oldemorsteppe er for noe? Hvis ikke, må dere guggle. Jeg får meg ikke til å tjuvlåne andres åndsverk til fjase-bloggen i mangel på bilder av egne.)

Snart fjasar-trekning - meld deg på!

2011-02-08T18:54:00.000+01:00

Minner om at det snart er trekning i vårens gildeste husmorbasar - så nå begynner det å haste med å melde seg på. Du kan vinne nusselige tøfler, hand made in China (forhåpentligvis ikke av børn....), en nett liten heklesminkepung og et klassisk litterært verk om rengjøring av hus og hjem.

Reglene er som følger: Ett lodd for å kommentere under det opprinnelige basarinnlegget, to lodd om du i tillegg lenker til bloggen på facebook eller fra egen blogg. Alle som vil kan delta, men pass på at du ligger igjen en epostadresse eller annen kontaktinfo.

Felles skjebne, felles trøst.

2011-02-02T17:51:00.001+01:00

Eksteriørblogging m/blonder & tyll

2011-02-01T13:10:00.002+01:00

Nei, dette skal ikke handle om det mine innlegg pleier å handle om nå om dagen. Det får være grenser for klynking og sutring og selvmedlidelse.

Jeg har oppdaget noe utrolig. Nemlig hva en underkjole kan gjøre for en figur og for en helt ordinær hverdagskjole. Du slipper at kjolen krabber inn mellom valker, trusekanter og lår. Du slipper at den havner som et mellomleggspapir mellom magen og strømpebuksa - og du slipper utidig oppkryping langs lårene.

Hva svarte, tenker jeg, hvorfor har ingen fortalt meg dette? Mye kunne vært anderledes om jeg hadde mer spesifikk kunnskap om underkjoleanvendelse. Og så finnes det så mange fine av dem også, med blonder og greier. Mulighetene skulle være mange, skulle jeg mene.

Dett var vel dett. Hvis noen lurer på hvordan det går med det jeg ikke har tenkt å blogge om i dag, kan jeg meddele at det går nedover. Bokstavelig talt. Den har seget et godt stykke ned på kinnbeinet, nedre kant er observert ved venstre nesebor.

Ja og så er den i ferd med å skifte farge i ytterkanten - til gulgrønn. Vårlig og flott nå i februar, vil jeg si.

For å skifte tema ennå en gang, hvis noen fortsatt henger med, vil jeg minne om at du nå har ti dager på deg til å melde deg på basaren min. Kom igjen, folkens!

Skjønnheten kommer innenfra. Hark hark.

2011-01-31T13:53:00.001+01:00

Dere har kanskje fått med dere at jeg har fått meg en blåveis? En dyplilla, hoven kladeis som kommer til å prege åsynet mitt i uker framover? Er jeg fornøyd? Nei. Jeg er sur og synes synd på meg selv.

Bergljot er ikke på sitt mest blomstrende på denne tiden av året. Jeg er blåblek og transparent, trøtt og daff. Det siste jeg trenger er en munter fargeklatt mitt i fleisen som formelig roper se meg! se meg! til alle som kommer i min vei.

Hadde det nå bare vært blåveisen som fargela dagene mine. Men neida. Heimen ris fortsatt av sjukdom, og denne gangen er det min tur til å ligge strøken. Øynene (øyet?) svir, nesen sildrer og jeg nyser og nyser. Verst er det fatt med ørene, som er klin tette. Så vonde og tette er de at jeg måtte opp i natt for å lufte nesehornet mitt.

Det dreier seg ikke om et neshorn fra dyreriket, såklart. Derimot et grønt beist i plast som ligner på Aladdins lampe. Oppi der putter man lunkent saltvann (en teskje per tre desiliter, hvis dere lurer), og så kjører man hele stasen inn i pusteorganet.

Ikke er det godt, og ikke er det moro. Vannet skvulper seg gjennom hodets irrganger (alt henger sammen med alt) før det sildrer ut det andre neseboret. Tårene renner, vannet renner, nesa kiler og pasienten nyser. Men er man heldig, løsner gørra. Trykket letter, og det blir mulig å sove.

Se der kom det et kjerringråd ingen hadde bedt om. For jeg hadde jo tenkt å blogge om blåveisen, den skal jo nå brukes for alt den er verd (og jeg er virklig god til å dra ut kjedelige tema. Tør jeg minne om hvem som besitter Bloglandias mest omtalte opererte stortå? ).

Blåveisen, ja. Takk for sympatierklæringer etter forrige innlegg. Det lindrer. Noen av dere lurer på om det ikke ser verre ut enn det egentlig er? Til dere vil jeg utbryte et rungende nei. Nei! Det ser ikke verre ut enn det er. Det bildet ikke viser, er hvor hovent det er rundt der. Både over og under øyet er det utbygg og karnapper.

Jeg har i dag erfart at det ikke er lett å løpe med blåveis. Forstå meg rett, jeg løper så godt som aldri, men med mitt utseende (syk, uflidd og med blåveis) vil man helst ikke at naboene skal se en. Jeg vil ikke ha noe av at de sender bekymringsmeldinger til politi og barnevern.

Så i dag løp jeg ut til postkassa, med høye kneløft, for å hente avisa. Blåveisen duvet i takt med bevegelsene, opp og ned humpet den. Meget ubehagelig, faktisk. Kanskje hele skiten løsner snart og siger nedover kinnet. Kanskje har jeg snart en svulmende hengeblåveis under kinnbeinet. Eller under kjevebeinet.

Jeg presiserte litt vagt i forrige innlegg at jeg ikke har vært gjenstand for vold. Det står jeg ved - uten at jeg av den grunn vil frikjenne Gemalen helt. Tross alt var det han som tramslet Sønnen ut av fanget mitt på et slikt vis at Sønnens panne traff mitt øye. Han gjorde det neppe med overlegg eller forsett (trur eg?) men noe uaktsom var han.

Men han tar godt vare på meg nå. Han har vært på apoteket og kjøpt salve, et remedium som visstnok skal forkorte helberedelsesforløpet til blåveiser og lignende. Jeg vet ikke om jeg tror på det, men jeg lar meg aller nådigst smøre.

Men jeg skal nevne for ham at jeg skulle hatt et par solbriller. Store, dyre solbriller. Det er vel en mulighet for å få gjennomslag for slike ønsker nå, skulle jeg mene.

Stakkars, stakkars Bergljot

2011-01-30T13:32:00.003+01:00

(Nei. Blåveisen er ikke forårsaket av vold i heimen. Bare så det er sagt.)

Noen sannhetens ord

2011-01-26T14:20:00.002+01:00

Dette sykdomshelvetet vil visst ingen ende ta. Fram til i dag tidlig har vi dog sluppet unne the aller eller verste - nemlig oppkasting. Nå kastes det opp også, av ett barn. De andre (eller enda verre - vi andre) kommer vel etter, tenker jeg. Usj. Og nå er det snart helg.

Spying er et lite bloggvennlig tema. Derfor passet det veldig bra med en liten utfordring fra Høvleri og skravleri. Både for meg og dere, vil jeg tro.

4 tv-program jeg ser på:
1. House
2. Nytt på Nytt
3. Skavlan
4. Grey`s Anatomi

4 ting jeg har gjort i dag:
1. Dusjet utspydd femåring før frokost
2. Lagt flytende eyeliner (!)
3. Pakket ned kontoret mitt, jobben er på flyttefot
4. Fylt bensin

4 ting på min ønskeliste:
1. Handyman
2. Sommer
3. Rødvin
4. Generell harmoni

4 ting jeg liker dårlig:
1. Rot og skitt
2. Stramme budsjetter
3. Spekk på hoftekammer og buk
4. (Andres) snorking

Det var vel det. Hvem skal nå jeg utfordre da tro? Jeg har ikke fulgt med på hvem som allerede har stått fram med sannheter.... Jeg tror det må bli Kali og Kreativ Impulsiv. Så det så.

Sengelek (Ooa hela natten)

2011-01-25T11:16:00.003+01:00

...er ingen lek. Er det andre enn vi som leker den?

Reglene er som følger: Ungene legges i egne senger, slik unger skal. Etter litt klabb og babb og oppståing og tissing og drikking sover de. I egne senger.

Det går noen timer, Mor er innom Hovedkvarteret - og oppdager at Sønnen, den enbårne i løpet av kvelden har sneket seg over der. "Ja ja, Far får bære ham tilbake når det passer seg sånn," tenker Mor godmodig.

Det går noen timer til, og Mor orienterer Far om at hun nå går og legger seg. Far sitter og jobber, og lover at han vil følge sin kvinne om ikke lenge. Mor kommer opp, og oppdager at det fortsatt ligger et barn i senga hennes.

"Ja ja. Far flytter ham nok når han kommer om litt," tenker mor. Mor løfter litt på dynen og oppdager enda et barn. Yngste Felles Datter ligger og purker i sjøstjernestilling.

Zzzzzzz.... ! Mor bråvåkner av et spark i siden. Kan det være far som vil ha oppmerksomhet? Angriperen viser seg å være Husets Yngste. Men hvor er Far? Natten er da langt fremskredet?

Mor snubler seg ut i gangen og gauler ned trappa: "Har ikke du tenkt å komme og legge deg snart?" Klokka er 01.30. Far bekrefter at han kommer snart. Mor tar seg tilbake til sengen.

Etter noen minutter ankommer Far, nypusset og blank. Mor skjenner på Far og sier at han legger seg for seint. Far, som er vant til å bli skjent på, svarer ikke, og det blir tyst. Gjestene blir liggende, ingen gidder å bære dem inn igjen.

Familien zzzzover. Far sover tungt, Mor sover lett. Så lett sover mor at hun våkner når Eldste Felles Datter stiger ut av sin seng og snubler seg ut av rommet sitt. "Mon tro hva som kommer nå," tenker Mor retorisk - for selvsagt vet hun hva - eller rettere sagt hvem - som kommer.

Mor bykser ut av sengen som en antilope og møter sin datter i døren. "Skal jeg heller komme inn til deg og sove?" Foreslår Mor. Bare tanken på å ha tre unger, seg selv og en mann i en 150 cm bred seng resten av natten gjør Mor ko ko i hodet. Her må det improviseres.

Eldste felles datter aksepterer. Mor og Datter legger seg til å sove i Jomfruburet. Mor håper på fred nå. Men de har ikke sovet lenger før Mor vekkes av tramping og roping. Det er Husets Yngste som er på leting etter sin Mor. Siden hun leter veldig høyt, har hun klart så vekke sin storebror, som følgelig henger i hælene på henne. Selvsagt våkner hun tredje også. (Men ikke far).

Mor ser på klokken. Mor grøsser. Klokken er 04.50. Mor blir vred. "Hva i svarteste, dype skogen er det dere holder på med?" Det er midt på natten! Det må da for svingende være mulig å få seg litt søvn her!?"

De to eldste jages over i egne senger - men påberoper seg akutt mørkreddhet og separasjonsangst. Mor tillater, mot bedre vitende, at de får ligge i samme seng (ikke Mors seng). Husts yngste medbringes til samsoving i Hovedkvarteret. Mor vet av erfaring at det er enklest i denne situasjonen.

Mor svimer av, barn svimer av, Far er fortsatt avsvimt. Men ikke lenge. Mor våkner igjen. Det er rabalder i Jomfruburet. De to eldste sover slettes ikke, de samtaler. Mor er bøs nå, så hun bruker skjenklene på Far. "Nå får pigede du gå og snakke med dem, jeg orker ikke mer!" Far klarner hodet og snubler over gangen. Det buldres og klynkes - så slukkes lyset der inne.

Dett var visst dett. Familien faller omsider til ro. Klokken er 05:20. Neste gang Mor våkner er klokken mye, mye mer. Vi snakker forsovelse, med alt som følger av dette. For svarte.

I skrivende stund er Far på jobb, Husets Yngste er i barnehagen og Mor er hjemme med de to eldste - som fortsatt er syke. Mor føler seg syk også - i hodet.

Far er som dere skjønner fortsatt frisk. Tusen, tusen takk for at så mange har engasjert seg i Fars helse (jf. forrige innlegg). Jeg tror det er det som har gjort susen.

Over og ut.

Statusrapport fra sykestuen

2011-01-24T13:44:00.000+01:00

Søster Bergljot calling.

Dag: Mandag
Antall syke: 2,5
Antall sykesøstre på vakt: 1
Igangsatte aktiviteter: 2 mindreårige pasienter er passivisert med Narnia-film (men hysj! Ikke si det til barnevernet. Minst en av de syke er for ung til å se filmen.)
Forsømte aktiviteter: Blogging, og ikke minst, konsum av andres blogging.
Planlagte aktiviteter: Jf. punktet over.
Stemning i heimen: Mildt trykket. Familien har vært hardt rammet av influensa, til nå er det bare Gemalen som ikke har gått helt i bakken (men han er også erklært halvsyk, så vi vet hva som kommer.)
Worst case scenario: Syk mann. Og at Vilhellerikke kommer hjem med vannkoppene som for tiden herjer i barnehagen.
Best case scenario: At samtlige kommer til hektene og er immune mot infuensa i all evighet.

Over og ut.

(Nå slåss visst pasientene. Lurer på om det er et godt eller dårlig tegn??? D.s.)

Oppfinnelse (18)

2011-01-23T13:00:00.001+01:00

Det er lenge siden jeg har oppfunnet noe nå. Jeg er litt fristet til å lansere knipeøvelsepacemakeren igjen, siden jeg fant opp den før noen leste meg, men det er vel uredelig. Eller kanskje ikke, man gulper jo stort sett opp variasjoner over samme tema.

Jeg tenker at jeg heller vil finne opp klesskap med lås denne gangen. Hengelås, skyvelås, nøkkellås, bolt, kodelås - samme det, bare det er en mekanisme som gjør at enkelte på det jevne ikke får tilgang til klesskapene sine.

Noen har døtre som tror de er adelige, følgelig tror de at de må skifte antrekk minst 13 ganger til dagen. Til tross for lav alder (la oss si tre og fem) er disse døtrene utrolig flinke til å grave klær ut av skapet.

Men graver de dem inn i skapet igjen etterhvert? Neida. Alt havner på gulvet. Ikke bare på nærmeste gulv, neida. Man tråkker i kjoler og strømpebukser og tyll og turndrakter på gangen, på badet, på kjøkkenet, over hele huset.

Skapkatapult (ennå ikke oppfunnet, tror jeg) kan være et godt alternativ til lås. En innretning som altså sparker møfrøene i hekken i det de tar seg inn i sine klesskap. Ikke dumt det heller, skulle jeg mene.

En god og ryddig søndag ønskes dere alle fra Bergljot. Grrrr.

Influensiell

2011-01-21T16:23:00.000+01:00

Bergjot har influensa. Det er lite lystige greier.

Jeg sier det ikke for å snuske til meg noen medlidenhetsstemmer, altså. Så det er sagt.

(Men stem gjerne likevel.)

Sånn skal Bergljot vinne. Les og lær.

2011-01-19T14:39:00.000+01:00

Nå skal jeg intensivere valgkampen (Morsomste mammablogg 2010, remember?) - jeg nekter å gi opp håpet om å vinne den eggløsningstesten. Okei, jeg ligger litt baki der på målingen. En hel del bak, om sant skal sies. Dette regner jeg med at skal endre seg når jeg nå setter inn støtet.

Muligens er det teit å røpe strategien her. Noen kan jo finne på å stjele den. Men hvor mange av dere er det egentlig som har ei mor som kvitrer? eller twitrer? Det er har nemlig jeg.

Mor mi skal være lokomotivet i kampanjen min, har jeg tenkt. Hun kan kjøre på med fengende budskap om sin fantastiske datter og hennes marveløse blogg (på engelsk, helst, siden vi satser globalt). Og så blir meldingene hennes sikkert retwitret (jada. Det er det som skjer med særlig banebrytende meningsytringer på Twitter) - og tata! Stemmene kommer til å velte inn.

Jeg skjønner at jeg må satser bredt, tross alt er det ikke alle som er der på Twitter'n. Og det er jo slettes ikke sikkert at Twitter er kommet for å bli, heller. Man må satser på de brede lag, på alle målgrupper. Derfor blir det plakat på ICA, min steindyre (men dessverre eneste) nærbutikk. Da mobiliserer jeg nabolaget mitt. Jeg er litt fristet til å skrive grasrota, men det føler jeg vil slå uheldig ut hvis noen i nabolaget skulle vise seg å være blant leserne mine. Det er viktig ikke å komme på kant med sine potensielle velgere.

Siden jeg bor i skyggen av en mellomstor, men internasjonal flyplass, skal jeg kjøre flybannere. Puslete veggplakater har jeg ingen tro på. Jeg skal skrive "Vote for Bergljot - og så den veldig lange lenka til avstemmeingen - på en damaskduk som jeg så teiper (med gaffateip, verdens beste festeremedium) fast på halen til et knippe tilfeldig valgte fly.

Dere tror det blir vanskelig, sier dere? Da vil jeg bare minne om at det bare er uker siden en fyr kom seg helt opp i tårnet til flygelederne etter et julebord. De følger ikke så veldig godt med der ute, for å si det sånn (eller kanskje de gjør det nå, etter den episoden).

Jeg tipper det holder med dette. Tar jeg feil, så skal jeg snakke med bror min, som er god på edb. Så kan han hacke (hekke?) seg inn på noen edb-maskiner og plante stempåbergljotvirus, som får maskinene til å stemme helt av seg selv, uten at de som eier dem vet om det.

Er det nå så nøye om en stemmefisker eller stemmefusker? Neida.

Ørene er ikke helt tette. En suksesshistorie fra en vellykket familie

2011-01-18T20:12:00.001+01:00

Jeg gjør som Jesper J. sier - jeg kommuniserer vennlig, men bestemt. Jeg ser barna mine, bekrefter dem og bla bla bla og alt det der.

Av og til lurer jeg på om min utrettelige innsats for å få sosialisert mine barn er forgjeves. For effekten er liksom ikke umiddelbar og slettes ikke målbar (det kan skyldes at jeg er rimelig kjip med gullstjernene.)

Men i dag...! I dag skjedde det noe som tente håpet i ei dessillusjonert trebarnsmor. Det skjedde under middagsmåltidet, denne gylne høytidsstunden hvor familien er samlet i idyll og fredsommelighet.

Min yngste var noe utilpasset, til tross for mild hiksting og spasmer oppfattet jeg at det hadde noe å gjøre med plasseringen av (den hjemmelagede!*) potetstappa i forhold til (den magre!**) kjøttpølsa.

Det var da min mellomste utbrøt, vilt empatisk:

"Ååååå! Jeg synes så synd på Vilhellerikke!" Femåringen snur seg så og sier, henvendt til sin lillesøster:

"Du vet hva mamma sier, Vilhellerikke. Livet er ikke alltid rettferdig."

(Vilikke er usedvanlig opptatt av rettferdighet og, i særdeleshet, urettferdighet.)

Hun har pigede hørt etter, uten at jeg har fått det med seg. Er det rart jeg er rørt?

* Siden bloggen for tiden er nominert i en viss mammabloggtevlig, føler jeg et prekært behov for å understreke at våre barn ikke bare lever av halv- og helfabrikata.

** Og selvsagt velger vi bestandig sunne, magre, sukkerfrie matvarer.

Trassalder vs. pubertet

2011-01-18T15:07:00.002+01:00

Jeg er temmelig sikker på at summen av iboende motstand (eller trass, som noen kaller det) i et individ er konstant.

Har du småunger med mye krutt i (eller trass, som noen kaller det), kan du følgelig se fram til enkle og medgjørlige pubbis'er.

Det gjør jeg.

Om dverger og fordommer

2011-01-18T07:54:00.003+01:00

Det nærmer seg leggetid, smkåpikene har spist kvelds og badet. Nå leker de på Vilikkes rom. Bergljot overhører følgende passiar:

Vilikke: "Du, kan jeg få dvergene dine?"

(Hun sikter til Snøhvits sju, Vilhellerikke fikk dem til jul et år sammen med en Snøhvit-DVD. De er i kosedyrformat og bor i en plastveske.)

Vilhellerikke: (Høyst velvillig) "Ja, det kan du...."

(Tenk det, tenker Bergljot. Treåringen deler, frivillig. Verden går framover. Eller kanskje ikke, skulle det vise seg:)

Vilhellerikke: "....for eg like ikkje dvergar."

Huff huff.

Tvilsom oppkjøring til valgkampen

2011-01-17T15:59:00.002+01:00

I dag tar verdens minst tålmodige sykepleierske (41 1/2) hånd om verdens minst tålmodige pasient (5 1/2). Sistnevnte har pådratt seg et mageonde. Energinivået er, dessverre, upåvirket.

Bergljot er ikke veldig morsom under slike forhold - så da går vel valgkampen i toiletten. I denne omgang. Men jeg kommer sterkere tilbake.

(Og nå ber jeg dere alle om å krysse fingre og tær og alt annet som krysses kan for at det ikke er det vemmelige novoviruset som attakert oss. Æsj og fysj, slikt svineri vil vi ikke ha.)

Nominert!

2011-01-16T15:02:00.008+01:00

Tenk det. Fjasebloggen er nominert i kategori Morsomste mammablogg 2010 hos Foreldremanualen. Bergljot er rørt til tårer. Takk til dere som nominerte meg!

Nå tävlar jeg mot to av de desidert morsomste damene der ute - Pia og Elisabeth - og det er jo litt rart. Under andre omstendigheter hadde jeg stemt og kummulert dem begge til himmels.

I fjor ble bergljotbloggen til min forbløffelse nominert i kategorien Mest originale mammablogg 2009. Jeg var ikke i nærheten av å vinne - men nominasjonen førte til at jeg plutselig fikk lesere og følgere. Fram til januar 2010 hadde jeg anslagsvis fem faste lesere, og jeg var i slekt med minst fire av dem.

Jeg kampanjet ikke noe veldig i fjor, det vil si - jeg satte inn et støt den siste uka for å unngå å bli helt sist. Jeg lyktes med en stemmes margin, og var godt tilfreds med det.

Strategien blir sikkert den samme i år. Pia har tidligere foreslått at hun kan bistå i en eventuell kampanje for Bergljot-bloggen - men jeg ser jo at det bli litt problematisk.

Uansett - jeg takker pent om dere gidder å stemme på meg, sånn aller ydmykest. Og legg gjerne igjen en stemme i de andre kategoriene også, det er mange flotte blogger på lista i år!

Her kan dere stemme

Plusser og minuser ved å ha vaskedame

2011-01-14T12:26:00.002+01:00

+ Aneta kom, vasket og gikk. Huset er strøket. Bergljot er fornøyd. Veldig fornøyd.

- Betrgljot var nødt til å være borte fra åstedet i tre timer. Bergjlot endte, ved en inkurie, på salg. Huff huff. Blir dette en vane, kommer Aneta til å bli en virkelig dyr vaskedame.

Mens vi venter på Aneta

2011-01-14T08:39:00.002+01:00

...har vi ryddet huset fra topp til tå (men så tilforlatelig at Gemalen ikke har merket det). Vi har tørket ut av vasker, doer og foretatt et høyst nødvendig avtørk under doene (det er ikke alltid det tisses der det skal).

Vi har støvsugd yttergang, rensket opp på vaskerom (og gjemt skittentøy) og luftet ørlite grann.

Så nå kan vaskedamen bare komme. Heldige, heldige meg.

Basar. Fjasar. Omsider.

2011-01-12T23:22:00.020+01:00

Før jul en gang proklamerte Bergljot at det ville oppstå en bloggbasar på nyåret. Vel - her er den. Premiene har vært i huset lenge - man har bare hatt noen utfordringer av det tekniske slaget hva utarbeidelse av "knapp" angår.

Men alt ble så mye lettere da jeg oppdaget at jeg faktisk har et bildeprogram på maskinen. Jeg tror det er husmannsvarianten av Photoshop.

Premiene er så nusselige, at. Iallfall to av dem.

Du kan vinne manuelt strikkede fintøfler i hvitt med diskrete gulldetaljer fra Lisbeth Dahl, størrelsen er 37-38.

Neste gevinst er en heklet "handmade" sminkepung, også denne er signert Lisbeth Dahl.

Det var husflidsseksjonen. Husmorspremien er av det litterære slaget - du kan vinne praktverket "Vask - nytelsesfull rengjøring" forfattet av Estrid Bengtsdotter & Lotta Kühlhorn.

Jeg må ærlig innrømme at jeg egentlig kjøpte boka til meg selv for en tid tilbake - men jeg har ikke lest den. Jeg har jo ansatt vaskehjelp - moahahaha.

Reglene er de vanlige; Ett lodd for å kommentere og ett lodd til hvis du lenker til dette innlegget på bloggen din eller Facebook. Og så har jeg lovet Hustvedts et lodd siden hun har en søster på Sola. Si ifra under innlegget om du tar ett eller to lodd, så slipper jeg å telle.

Alle som vil kan være med, egen blogg er slettes ikke nødvendig. Husk å legge igjen kontaktinfo - enten i innlegget eller per epost. Da blir det så mye lettere å finne deg hvis/når du vinner.

Trekning blir det 10. februar.

(Hvis du vil legge inn knapp, gjør du så her: 1. Lagre bilde av Basar-knappen eller ett av bildene i innlegget på pc-en din. 2) Gå inn på Utforming i menylinja på bloggen din, og videre på Legg til gadget. 3) Velg alternativet Bilde - trykk på +. Last inn Basarbildet, og legg eventuelt til tittel og tekst. Hvis du vil lenke til basarinnlegget i bloggen min, legger til til url'en i lenkefeltet.)

...men mat skal de ha! For svarte.

2011-01-12T20:26:00.008+01:00

I dag har jeg servert mine børn tidenes middagsmåltid. De har fått fiskepinner fra Findus overrislet med bernaisesaus fra Toro på en seng av posemos (-pure?) fra Maggi. Hele herligheten var toppet med ketchup fra Idun.

For skams skyld slengte jeg ved noen gulrøtter også, enda ingen av mine tre noensinne har fornedret seg til å spise noe slikt.

I morgen kan vi ikke ha restemat. Det ble nemlig ikke en eneste rest (kun litt saus, men det er lite å bygge opp et måltid rundt). 16 fiskepinner forsvant ned i de store gapene sammen med en hel burk potetmos som ifølge posen skal være nok til å mette tre voksne personer (alle vet at det er sprøyt, men det er en annen historie).

"Mamma, kan vi ikke ha dette oftere?" tryglet Sønnen, den enbårne, tynt etter at måltidet var fortært. "Dette er det beste jeg vet."

Javel. Og skrekk og gru. I går vartet Mor opp med hjemmelagede fiskekaker, hjemmelaget brun saus, poteter, gulrot og rødbeter. Det endte i det reneste helvetet.

Treåringen nektet å spise fordi fiskekaka lå inntil potetene, og fordi det kom saus på dem (hun er separatist). Femåringen kunne ikke spise fordi hun fant løk i sausen, og den fikk hun i vanvare inn i munnen, og da måtte hun jo spytte, og da kunne hun ikke spise maten. Sjuåringen kunne ikke spise fordi han oppdaget en prikk med rødbetesaft på fiskekaka si (fra Bergljots kniv).

Konklusjon: Det enkle er (kanskje ikke det sunneste, men ofte) det beste (mener noen).

(Nytt jungelord)

Bergljot - samfunnsbygger og kompostkvern

2011-01-12T08:22:00.006+01:00

Jeg har ett offisielt verv - jeg er sekretær i et bittelite lag som egentlig er en krysning mellom et idrettslag, en velforening og 4 H. Jeg skjønte hvor viktig dette engasjementet var da jeg ble kredittvurdert for en tid tilbake. Vervet var nemlig ført opp på attesten. Jeg velger å tro at det trakk i positiv retning.

Det var i fjor på disse tider at Bergljot nærmest ble trampeklappet inn i sekretariatet til lauget. Ikke det at konkurransen var veldig stor, jeg tror nok mest at styret var fornøyd med å ha en frivillig kandidat. Jeg hadde gitt klar beskjed om at jeg ikke var aktuell for andre poster, da jeg verken behersker ledelse eller økonomistyring.

Vi har tutlet godt på dette året. Vi har arrangert turmarsj, sankthansfeiring, juleverksted og bygdefest. Og så har vi barneturn og voksentrening av noe slag. Voksentreningen kan jeg ikke så mye om, for den har jeg ikke engasjert meg så mye i. Men det er visst aerobic og landhockey det går i.

Målet med virksomheten er ikke profitt, heller tvert imot vil jeg si. Ting skal balansere. Vi skal gå ut i null. Midlene får vi fra kontigenter og tilskudd og salg av kioskvarer og inngangsbilletter og den slags. Vi tar avstand fra loddsalg og annen inntektsgenererende atferd som ikke er knyttet direkte til det vi holder på med. (Lekker setning! Ikke rart de vil ha meg som sekretær.)

Det de andre damene ikke vet, er at jeg har en dyster hemmelighet. Den er tung å bære, men det går. Tingen er nemlig at min familie og jeg ikke er medlemmer i dette laget som jeg altså er med i bestyrelsen av. Sånn er det blitt fordi ingen av oss trener eller turner eller benytter oss av de faste tilbudene. Men tenk for en skandale om det ble avdekket at Bergljot, ambisiøs organisasjonspamp i Søndre Sola, ikke betaler kontigent til sitt eget laug! VG hadde gått bananas, tipper jeg.

Selv om jeg ikke mottar et svært styrehonorar. Styremedlemmene premieres med et bittelite frynsegode, nemlig treningsavgiftsrabatt. Den er det vanskelig å få effekt av når man ikke benytter seg av treningstilbudet. På neste styremøte tenker jeg å fremme et forslag om at de som ikke trener, heller kan få en påskjønnelse i form av rødvin. For det er urettferdig - URETTFERDIG! - at vi jobber gratis for en organisasjon vi ikke er medlemmer i engang.

Vel, det drypper jo litt på en, da. Som glimtvis gjør at man føler at man går i pluss. Man får nemlig spise opp de kioskvarene som beviselig har gått ut på dato! Det var jeg som ekspeterte de små årgangsmelkesjokoladene etter pinseturen i 2008. Og det var mange sjokolader! Jeg sa de var til ungene, men jeg løy. Sjokoladene var begynt å bli hvite på kantene, men det gikk fint likevel.

På forrige møte dukket det opp flere poser med foreldet Twist - premier til fjoråretes pinsetur som aldri ble avhentet. Gjett hvem som tok seg av Twist'en? Joda. Den var slettes ikke verst på smak, men all embalasjen medførte problemer. Mine barn ble meget mistenksomme da de så alt sjokoladepapiret som dessverre lå litt for synlig på toppen av søpla. Og vi spiser bare sjokolade på lørdager, gjør vi ikke?

Jeg spiste om lag en hel pose Twist i går, og så har jeg en til på lur i dataveska (de kommer ikke på å lete der). Å så godt det er å ha noe å se fram til. Og samtidig kunne si til seg selv at man gjør noe bærekraftig og samfunnsnyttig. Hadde det ikke vært for meg, så hadde sjokoladen gått rett i søppeldunken. Det hadde jo vært aldeles meningsløst.

Men det finnes grenser, altså. Jeg tar ikke absolutt alt. For eksempel husker jeg en kaffeepisode fra et arrangement i fjor. Kaffen viste seg å ha gått ut på dato i 2007 - og det oppdaget vi ikke før det var seint. Altfor seint, egentlig. Derfor ble den både traktet og solgt for fem kroner koppen. Spesielt god var den ikke - men jeg kan ikke huske at noen klaget. Moahaha.

Det var dagens bekjennelser. I morgen skal jeg omsider få gang på denne basaren som jeg lovet for så lenge siden at dere sikkert har glemt den. Hvis jeg får til det hekkans bildet.

Den siste juling...

2011-01-11T20:43:00.007+01:00

...har ikke noe med den siste viking (Bojer?) å gjøre. Ikke handler det om at Mor eller noen andre i husstanden har fått bank (husbank?) heller.

Men! Bergljot har pakket sammen julegreiene, som den siste i byggefeltet. Trolig er vi de siste i kommunen som går det dette grepet. Naboene tror sikkert at vi er helt lame som ikke har høstet granen før nå - men jeg har mitt på det tørre. Tingen er nemlig at det er fullt legitimt å jule fram til 20. dag jul. Eller 13. desember. Sånn sett kunne jeg ha jult helt fram til torsdag, og fortsatt være i tråd med skrift og tradisjon.

Her i traktene praktiserer de fleste juleutkasting 13. dag jul - eller 6. januar. Noen venter ikke så lenge engang. Ifølge min venninne Åsa, som både er svensk og teolog, kan man tidligst pakke ned julen på helligtrekongersdag (6. januar). Det var nemlig på denne dagen at kongene kom på besøk, og da kan man jo ikke ha tatt bort krybbe, tre og tilhørende herligheter.

Altså er det, under en viss tvil, greit jule ut, om man plent vil, 6. januar. Men om man ikke vil, kan man jule til den 13. Eller rettere sagt, da må man gjøre det - for dette er den siste dagen i jula.

"Tjuendedags Knut jager jula ut" er det blitt sagt. Noen holder dagen for gamle nyttårsdag i samsvar med at trettendagen var gamle juledag. Dagen er først omtalt i 1250 under navnet gisladag, den dagen jula går ut (les mer om primstaver og gamle merkedager her >>)

Jeg må ærlig innrømme at det er godt å ha et nissefritt hus igjen. Granen sto bokstavelig talt på (sine egne) nåler den siste tiden, nå ligger den ute og venter på juletrerenovasjonsbilen. Den kommer i morgen og henter en hel kassert granskog. Bruk og kast. Ja ja.

(Men det er enda en grunn til at huset nå er ribbet for jul. På torsdag kommer nemlig Vaske-Aneta (hysj!) for å synfare åstedet. Da må det se sånn noenlunde huslig ut her, sånn at hun ikke blir skrekkslagen og flykter tilbake til Polen.)

God natt, ladies! Nå skal jeg spise gammel Twist. Den skal jeg fortelle om i morgen, jeg må jo ha noe å blogge om da også.

Manipulasjon og annet herk uten en rød tråd

2011-01-11T08:54:00.007+01:00

En gryende mistanke har forplantet seg. Kan mine barn (pikene i særdeleshet) være manipulatoriske? Vilikke sier for eksempel til meg at jeg er så grei, for "pappa er alltid så sint på meg". Jeg lukter selvsagt uglene i mosen; det er slettes ikke sant at jeg er spesielt grei. Jeg er heller ikke kjent for min lange lunte.

Når jeg forteller Gemalen om betroelsene fra vår felles datter, har han interessante opplysninger. Hun sier akkurat det samme til ham! Hun legger armene rundt halsen på ham, flakser med øyenvippene og forteller ham hvor snill han er og hvor sint mamma alltid er.

Bekreftelse er stas. Vi som har studert Jesper Juul, Nannyhjelpen og lignende kjenner til dette. Nå lurer jeg på om mine barn også har fanget opp viktigheten av bekreftelse, og at de bruker det bevisst for å bygge opp sine foreldre (les: få det som de vil).

Hvordan kan det ha seg at Vilhellerikke vil ha meg til å lese for seg - men at det er faren som skal være hos henne etterpå (hun påstår at det ikke går an å sovne alene. Og siden hun er sta som ei gammel geit, gir vi oss altfor lett.) Når faren går lei av å vente på Jon Blund med henne, går han. Og da tilkaller hun meg. Således dras leggingen ut i det uendelige.

Småpikene foretrekker ellers at det er jeg som kler dem, jeg som ordner opp etter toilettbesøk og jeg som ordner hår. Helst er det jeg som skal pusse tennene og trøste også. Og det er meg de vil ligge inntil når de oppsøker hovedkvarteret nattestid. Som ansvarlig og myndig voksen skal man jo ta styringen og ikke la børnene bestemme hvem av foreldrene som skal gjøre hva. Men hva skjer? Vi orker ikke kjempe slagene. Vi makter ikke mer hyling, rabalder og trass.

Jeg mistenker for øvrig at også Far synes det er greit at det er Mor som i hovedsak tørker rumper, kler på og børster hår. Men siden har blånekter på at dette er tilfelle, skal jeg la tvilen komme ham tilgode.

Man skal kanskje være glad for at man er populær. Personlig er jeg aller mest populær hos Sønnen, den enbårne, tror jeg. Han hevder nemlig at vi er kjærester. Han sier at jeg er den fineste i hele verden (jf. tidligere blogginnlegg, der Sønnen uttaler at jeg faktisk er finere enn julepynt), og at han aldri skal ha en annen dame enn meg.

Jeg nyter det mens det varer, for jeg vet jo at han kommer til å dumpe meg om ikke lenge. Dessverre - og heldigvis.

Bergljot lærer seg dansk

2011-01-09T23:41:00.004+01:00

Siden Gemalen og jeg har fått oss så mange små barn, og siden vi ikke har familie i nærheten vi kan tvinge til å barnevokte, tilbringer vi en del kvelder hjemme. Så mange kvelder tilbringer vi hjemme at vi har behov for en hel haug med tv-kanaler (så slipper vi å ha dype samtaler hele tiden).

Her om dagen meitet vi til en film på Canal+. Den var dessverre ikke tekstet til norsk, så vi valgte en nødløsning - nemlig danske undertekster. Dansk er fullt begripelig for det meste - og så får man seg i tillegg et godt fnis innimellom. Fordi de har så kule ord der på andre siden av Skagerak.

Hun ene damen i actionfilmen ble tiltalt som bitch i filmen. Hva tror dere bitch er på dansk? Jo nå skal dere høre - en dansk bitch er en møksæk. Tøft, ikke sant? Jeg ville ha tippet at en dansk møksæk tilsvarer en norsk drittsekk eller lignende, men så er det altså en bitch.

Møksæk klinger kulere enn bitch, synes jeg. En bitch som er tatt av vinden vil da være en møksæk som er borte med blæsten.

Og sånn holder vi det gående her i gården.

Bergljot er bøs på barnehagen

2011-01-07T19:58:00.004+01:00

Jeg blir så sur. Nei, jeg blir regelrettet forbannet. I dag har treåringen min vært ute og lekt i barnehagen - med gummistøvler på beina, og uten ullsokker. Ute er det is og snø og kaldt, og det er slettes ikke støvleføre.

Hva er det de tenker på? Vi fikk hjem ei jente med røde, kalde føtter. Og hun klaget over at de var vonde og klødde.

Nå er det ikke ofte at noen fra Bergljot-heimen ringer for å klage på noe. Vi er nemlig konfliktsky så det holder. Men i dag gjorde Gemalen et unntak og tok en bisk telefon. I barnehagen la de seg langflate - som forventet.

Stakkars lille ungen min som har vært så kald på føttene. Jeg får rent vondt inni meg.

Hva skal jeg finne på nå, da?

2011-01-07T11:25:00.003+01:00

I fjor hadde jeg ett nyttårsforsett. Jeg lovet meg selv at jeg skulle drikke vin oftere. Det klarte jeg med god margin, så selvfølelsen er på topp nå ved inngangen til det nye året.

Det er litt fristende å kjøre det samme forsettet for 2011 - men det gjør jeg ikke, for da kan jeg få blå nese, blå tenner og skrumplever. Så hva skal jeg gjøre da, da? Begynne å røyke (det tror jeg jeg kunne ha klart, med god margin) for så å slutte igjen i 2012? Eller kanskje 2011 står i snusens tegn?

Vi har allerede en snuser i heimen, så jeg har tilgang til varene. Siden snuseren har tenkt å fortsette med sitt, så kan jeg hive meg på bølgen, liksom. Gemalen sier at snus forebygger hull i tennene. Sånn sett så kan utgiftene sikkert balanseres med tannlegebudsjettet.

Kunne jeg ha trimmet mer? Tja. La meg si det sånn - selv små tiltak på dette området vil gi enorme utslag, iallfall på papiret. I skrivende stund er han gorillaen på NRK-Puls, også kjent som Yngvar, på jobben min for å motivere sofasliterne til å komme i gang. Er jeg der, tror dere? Nei. Jeg er hjemme og blogger sammen med den nye skrittelleren min som jeg fikk til jul - av jobben.

Jeg er litt usikker på om den virker som den skal, den der telleren. Jeg trasket rundt med den i hele går - og da kvelden kom, hadde den bare notert seg 4480 skritt. Det er ikke mye når man vet at 10.000 må til for at man skal kunne droppe annen trim. Kanskje den bare teller skrittene på den ene foten, den nærmeste? Eller kanskje jeg tar for lange skritt?

Det blir kanskje litt mer trim i 2011. Kanskje. Jeg tar ellers sikte på å opprettholde vinkonsumet fra i fjor, og jeg skal ikke slanke meg. Det blir nok unødvendig siden jeg sikkert automatisk blir mindre løsflesket av trimmen jeg kanskje skal utøve. Dette er en såkalt vinn-vinn-situasjon.

Jeg skal spille mer spill med mine barn, og jeg skal demonstrere for dem at det er mulig å vinne og tape med samme sinn (her innser jeg at jeg har en jobb å gjøre, ikke minst med meg selv). Og så skal jeg bli flinkere til å klemme på Gemalen (jeg er nemlig ikke så flink til det, ifølge Gemalen).

Huset skal utsettes for mer renhold - det vet jeg at jeg skal klare siden jeg bak min manns rygg har ansatt vaskedame (er det uetisk, dere?). Hun heter Aneta, og jeg skal smugle henne inn på dagtid sånn at ingen uvedkommende skal oppdage henne.

Her var det veldig mange krevende strekkmål, ser jeg. Best jeg slutter før jeg går ut offentlig og sier at jeg skal slutte å spise sjokolade.

Puppy love (part ca. 4?)

2011-01-06T14:20:00.005+01:00

Husker dere soga om min datter Vilikke (5 1/2) og kjærligheten? Før jul dumpet hun i all stillhet Jacob. Bakgrunnen for bruddet er at han er voldelig, og det er jo ikke bra.

Samme dag som den slående Jacob var ute av bildet, lovet min datter seg bort til Sander (4).

Okei, hun hvilte ikke på laurbæra - og det er mulig partnerbyttet kan defineres som en uren veksling. Hva vet vel jeg. Jeg valgte å legge mest vekt på at Sander visstnok ikke slår.

Men hva hjelper vel det? Vilikke meddelte i går at hun er gått tilbake til Jacob, for "han er så veldig snill! Han har kjøpt julegave til meg!"

Og min santen, det har han. I min datters hylle i barnehagen lå det en pent innpakket gave fra Jacob. Oppi der var det et nøkkelknippe med hjerte på og en pose med sånne dyregummistrikker som unger nå til dags går med rundt håndleddet.

Vilikke er rørt, jeg er beveget og Jacob er igjen i et parforhold. Kjærlighet er en vakker ting.

Hvis noen har behov for å le seg fordervet

2011-01-05T21:43:00.004+01:00

Denne er bare så morsom at det er aldeles til å daue av. Hør den! Du vil ikke angre!

Å nei og nei. Sexing på barne-tv.

2011-01-05T09:04:00.004+01:00

Det er ikke det at Bergljot er imot sexing, i mange sammenhenger er det en fin ting. Bergljot er også inneforstått med - og positiv til - at barn skal orienteres om hvor de kommer fra. Den som spør, skal få svar. Sånn cirka tilpasset alder og modningsnivå.

Bergljot har sluppet unna Den Banebrytende Samtalen om Unnfangelse. Sønnen, den enbårne, spurte en gang om hvordan barn ble til - men han slo seg til ro med at pappaer planter frø i mammaer. Og Bergljot slo seg til ro med at han slo seg til ro med det svaret (detaljer rundt metodikk og teknikaliteter kan man jo alltids utsette. Bergljot liker godt å utsette det som kan utsettes.)

Men så har man jo tv, da. Og leggerutiner som ikke er helt på stell etter jula (legginga går for så vidt ikke som smurt ellers heller, men det er en ganske annen sak). Sånn cirka like etter foring her en kveld, men før tannpussen, var familien samlet på kjøkkenet. Bergljot ryddet, og Gemalen var i gang med de Mentale Forberedelsene til Kveldsritualet (les: leggehelvetet).

Objektene som skulle legges sto og kopet foran tv (det gjør de selvsagt bare unntaksvis. I Bergljot-heimen har vi veldig gode rutiner rundt bruk av medier som Fjernsyn og EDB. At vi både har EDB og Fjernsyn på kjøkkenet er helt tilfeldig.) Verdens beste SFO på NRK Super forkom meg å være et trygt valg. Selv om jeg håper SFO-en Sønnen, den enbårne, sokner til drives etter andre prinsipper.

Nå ser jeg at jeg har blogget i det uendelige uten å komme til poenget igjen. Unnskyld, unnskyld. Poenget er at ei av jentene på tv brått og plutselig skulle bli storesøster, mot sin vilje, og at hun ikke kunne begripe hvordan dette hadde gått til. Så ble det en del prat om sexing, da. Om at "mammaen din og pappen din har sexet". Som altså innebærer "ligging med tissene mot hverandre", ifølge guttene på SFO.

Bergljots tre håpefulle fulgte interessert med, for en gangs skyld var det ingen som sloss eller kranglet. Sexing var tydeligvis et interessant tema. Bergljot, som jo er veldig liberal og i tiden til tross for høy alder, lot dem se (men syntes nok, inni seg, at Barnefaren snart kunne gå løs på den praktiske delen av leggeprosedyren).

"De slutter sikkert nå. Tross alt var det ikke varseltrekant og 16-årsgrense på dette programmet," tenkte Bergjlot optimistisk. Men nei - de sluttet ikke. Også penetrering og løslige detaljer rundt dette ble brakt til torgs. Så nå er det ikke mye mine barn ikke vet om sexing, vil jeg tro.

Underlig nok virker de ikke spesielt traumatiserte, ikke har det kommet med penible oppfølgingsspørsmål heller. Tok de ikke poenget? Tror de at sexing er løgn & bedrag, som julenissen og tannfeen? Eller kjenner de til sexing fra før??? Ikke vet Bergljot, og ikke har Bergljot tenkt å spørre.

Men Bergljot forventer at temaet vil komme opp igjen om kort tid - så det er vel bare å klargjøre seg. Og neste gang holder det nok ikke å vase om fars frøplanting i mor. Da må vi ta for oss selveste pulingen. Det blir nok stas for alle parter.

Men sånn er livet.

Bergljot kaster jula på trynet ut

2011-01-04T08:56:00.005+01:00

I går heiv jeg rundt tre kilo inntørket, hjemmemekket pepperkakedeig. OG DET FØLTES GODT! Nå finnes det verken kaker eller karameller eller knekk eller potensielle kaker (les: deig) i det bergljotske hjem.

Vi har to flasker vin som står der og ser ekkelt på oss. Vi har nemlig hvit måned, nemlig. Jeg argumenterer med at alkohol som har overvintret /-levd fra i fjor ikke bør omfattes av restriksjonene, men Gemalen er ikke enig i det (heller). Det er trist å være edru, dere.

Jeg registrerer at mange allerede har kvittet seg med de grønne, glitrende trærne sine. Der har ikke jeg. Edelgrana skal få stå og blomstre til kulene ramler av av seg selv. Sesongens tre er det peneste vi har hatt, og jeg er slettes ikke klar for å terminere (treminere?) det.

Dere lurer kanskje på om jeg fikk noe fint til jul? Joda. Blant annet tilfløt det meg/oss de to flaskene med vin som Gemalen sier at jeg ikke får drikke. Og jeg har fått bakesaker. Og juleserveringsfat. Ergo er jeg godt beredt til neste jul.

Hva mer, hva mer? Det kommer en basar. Premiene er ankommet boet. Nå må de bare avfotograferes, så har vi det gående!

Og godt nyttår, forresten. Jeg er temmelig sikker på at det meste bare blir bedre i 2011. Kanskje med unntak av strømregningen - men det bekymrer ikke meg, for jeg har fått meg vedovn til jul. Moahahaha.

Nydelige meg. Og god jul.

2010-12-24T10:33:00.003+01:00

Kostas (7 1/2): "Mamma, du er så fin! Du er finere enn julepynt."

Takk. Den trengte jeg.

Ønsker dere alle en god jul! Håper dere er sammen med dem som betyr mest for dere og at dere finner fred. Vi er hjemme hos mor i år. Det blir spesielt og annerledes, det blir trist, men jeg tror det blir fint også.

Snøen laver ned her. Gemalen er ute og steller sauene, ungene går rundt seg selv og gleder seg til kvelds. Jeg skal ta meg en tur på kirkegården og tenne et lys for han som ikke er her, men som er her likevel.

...ikke bare gammel, men steingammel... (del 2)

2010-12-23T12:23:00.002+01:00

I dag fikk jeg brev fra NAV. Jeg trodde at det kanskje et utbetalingskort (og det hadde passet bra...) - for reiseutgiftene i samband med tåoperasjonen min. Det var det aldeles ikke. Det var et frikort!

Salte bananer. Jeg er blitt så behandlet av helsevesenet i 2010 at jeg er berettiget til frikort - i likhet med (andre) gamle, kronisk syke og folk med generelt svekket helse. Bergljot, som har ment og trodd at hun er en kjernesunn sjel i et forholdsvis sunt legeme.

Rett skal være rett - det er nok i hovedsak Sør-Norges mest omtalte (-bloggede)tå som har utløst dette sosiale godet. Alle registrete utgifter på vel 1858,70 kroner er tilknyttet min høyre stortå (med unntak av noen allergitabletter på blå resept).

Det er jo litt annoying at det bare er åtte dager igjen av året. Med mindre jeg pådrar meg noe uggabugga i romjula, blir det ikke noe mer doktorfråtsing på Bergljot i 2010. Jeg får trøste meg med at jeg får refundert noen kroner fra NAV i januar. NOK 18,70, for å være presis.

De grunkene blir kjekke å ha på januarsalget.

Nå føler jeg meg plutselig gammel...

2010-12-23T10:05:00.005+01:00

...og det er ikke min feil.

Ei gymnasvenninne er blitt mormor (det er vel egentlig ikke hennes feil). Hun er like gammel som meg. Er det mulig?

Hilsen Bergljot, ungdommelig småbarnsmor, 41 1/2

p.s. Og god jul til alle som er innom her - både mine hundre (100!!) følgere og dere andre!

40. og 25.000. Og 99.

2010-12-22T13:58:00.004+01:00

I dag skåler vi først og fremst at Pia er blitt førtis. Og så feirer man litt til for at fjasebloggen nå har rundet 25.000 besøkende (mange av dem er nok begått av meg selv, men skitt la gå). Og - sist men ikke minst - så feirer vi at bloggen nå har nesten 100 følgere.

Hadde jeg ikke vært så blyg, skulle jeg lagt meg til som følger selv. Liksom for å komme opp i et tresifret antall nå til jul. Men man kan jo ikke bli sin egen følger nummer 100, kan man vel? I så fall skulle jeg ha gitt meg selv en premie.

Jeg kan røpe at jeg har gitt meg selv en premie allerede, og det helt uten å bite meg selv i halen som følger av egen blogg. Jeg har bestilt meg vaskedame! Jeg tror ikke hun er svart, for hun er jo fra Polen, men jeg gleder meg hemningsløst til å bli kjent med henne. Nå må jeg bare se til å få rasket sammen heimen til et anstendig nivå, sånn at hun ikke snur i døren.

Til deg som skal bygge hus m/små barn

2010-12-22T11:30:00.006+01:00

Nei nei nei, mener ikke dere som bruker barna til dette formålet. Jeg oppfordrer ikke tilbarnearbeid, så klart.

Derimot har jeg tenkt å være litt belærende - eller rett og slett dele erfaringer og tanker og følelser og lignende. Kanskje kan jeg redde et ekteskap eller to. Eller spare dere for tusener på tusener og litervis med frustrasjon og anger.

Altså, here it comes:

1) Tenk deg godt om før du gyver løs. Er du sikker på at forholdet ditt tåler påkjenningen? Husbygging er et hekkan - det er så mye som skal bestemmes, betales og bedrives, og det skal gjøres parallelt med jobb og unger og alt det der.

2) Egeninnsats ser fint ut på papiret og i planleggingsfasen. Man tror man kan spare millioner på millioner. Sannheten er at man bruker tre ganger så lang tid på å sparkle tak og legge fliser som fagfolk. Vond rygg får man også. Den som forvalter avkommet i egeninnsatsperioden blir også passe trøtt og lei av å være aleneforelder.

3) Tenker du på å droppe tapeten? Husk at det fort kommer hakk i gipsveggene. Dessuten kommer det fort svarte striper i dem hvis noen kommer borti. For ikke å snakke om merker etter svarte fingre, spaghettisaus, fargestifter og lignende (hos noen, iallfall...). Jeg innbiller meg at det er lettere å tørke av tapetserte vegger.

4) Lyst på kjøkken i høyglans u/ knotter? Absolutt all skitt viser på frontene. Riktig nok er det kjapt gjort å tørke av skapdørene - men face it: Det er sannsynligvis du som må gjøre det. Hver gang. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg beholdt den himmelblå beskyttelsesfolien på skapene til ungene flytter ut.

5) Fliser i yttergang og på kjøkken er slitesterkt og lettstelt. Men vær forberedt på svinn. Alt av glass som går i gulvet knuser tvert.

6) Ha kontroll på finansene! Huset blir alltid vesentlig dyrere enn man tror, og etterhvert blir man immun mot tallene nede til høyre på fakturaene. Men sjekk likevel - vi opplevde å bli dobbeltfakturert for mer enn 60.000 kroner. Ellers er det mulig å leie seg en erfaren byggeleder som følger opp. Det koster litt, sannsynligvis vil det lønne seg likevel.

7) Du som er glad i å vaske og gnikke og tørke støv, kan trygt velge svarte materialer. Svarte (helst blanke) fliser med kritthvite fuger, særlig på kjøkken og bad, vil sikre deg noe å pusle med livet ut. Har du andre interesser enn å vaske, anbefaler jeg mellomfarger på gulvene. Gulvene blir ikke immune mot møkk, men den blir lettere å ignorere.

8) Mens vi snakker om svart - velg for all del ikke svarte persienner på kjøkkenet. Støvet sitter forbasket godt i kombinasjon med fett. Svart glassplate bak vasken er også et ganske teit valg. Med mindre du tilhører avvikergruppa under punkt 7, selvsagt. Jeg tror det er noen av dem her i Bloglandia, disse tipsene er nok mer for oss litt praktiske og dorske.

9) Tro ikke at du er ferdig med å bygge hus når du har flyttet inn. Tro ikke en gang at du er innflyttet når du har flyttet inn. Du kommer til å være trøtt og handlingslammet. Esker blir stående uoppakket; bildene kommer ikke på veggene; skrot blir ikke kjørt på fyllinga. Man lærer seg å leve uten knagger, dorullholder og alt annet som må skrus fast i gips- eller flisvegger.

10) Aksepter at ting tar litt tid og at alt ikke trenger å gjøres det første året dere er inne. Ta litt etter litt, sett realistiske mål.

11) Jeg understreker igjen at prosjektet blir mye, mye dyrere enn du tror og frykter. (Men sannsynligvis går det bra likevel.)

Det er vel det dere trenger å vite i denne omgang, tenker jeg.

Sinnssykt dårlig planlegging

2010-12-21T09:19:00.004+01:00

Hva gjør man, når man er sørgelig bakpå i juleforberedelsene? Når man fortsatt har hus som skal vaskes, gaver som skal kjøpes og tomatsild som skal lages? Når man slettes ikke har bakt noe videre, og heller ikke har ordnet seg med fri noen dager før Høytiden for å redde stumpene?

Jo! Man stoler blindt på sin Gemal. Man skriver en utfyllende liste over hva som må gjøres de nærmeste dagene, i prioritert rekkefølge. Menn er jo ikke veldig begeistret for slike aksjonslister, men hos oss er det unntaktstilstand i år. Mannen grep lista uten å mukke - og Fruen la i vei til jobb. Dette var i går.

Etter et par timer ringer Fruen hjem for å sjekke framdrift. Hun hører mistenkelig mye støy i bakgrunnen og overveldes av bange anelser. Kan det være barn hjemme? Har ikke Gemalen fått dem avgårde til barnehagen?

Det viste seg å være verre enn som så. Visst var småpikene hjemme. Men ikke fordi Gemalen hadde somlet, men fordi Noen hadde krysset av på at Småpikene skal ha fri disse siste dagene før jul. Jeg gikk der og da langt i å antyde at dette måtte være barnefaren. Da det i tillegg ble brakt på det rene at de holdt på å bake pepperkaker (av restene fra forrige ukes gigadeig) - enda dette ikke sto på den offisielle lista - da rablet det for Fruen.

Fruen gneldret. Gemalen heiv på røret. Fruen ringte opp igjen. Og opp igjen. Og opp igjen. Gemalen tok ikke telefonen. Fruen tenkte at nå har han sikkert funnet seg en annen og dratt av gårde med Felles Barn, liksom for å toppe det hele. (NB! Det ble seinere avdekket at Mobilen var henlagt ovenpå, og at Gemalen ikke hørte at den ringte.)

I mellomtiden hadde Fruen begynt å tenke. Hvem var det egentlig som fylte ut skjemaet om julefri til barnehagen? Var ikke det....? Jo, det var det vitterlig. Det var nok selveste Fruen, det. Og nå hadde Gemalen forlatt henne for en yppig blondine, sikkert, fordi Fruen hadde vært så bøs og urimelig på telefonen. For en jul det skulle bli, uten Mann og Barn og gaver, men med pepperkaker og rot og støv.

For å gjøre en lang historie litt kortere: Bergljot oppnådde etterhvert kontakt med Hovedkvarteret. Mann og Barn var fortsatt tilstede, og de kunne meddele at de hadde ekspedert fem brett med pepperkaker (det blir elleve til sammen, hvis vi tar med dem vi fikk unna i forrige uke.) Og nei, det ville nok ikke bli tid til handling før til kvelds, og vasking? Njaaa.... Kanskje i morgen?

I morgen i går, det er i dag, det. Jeg har ikke våget å ringe hjem ennå. Han har fortsatt en nesten intakt liste å forholde seg til, i tillegg til tre barn (Sønnen, den enbårne har fri fra SFO). Utsiktene til en kontrollert innspurt er dunkle, det må man bare erkjenne.

Men men. Det blir vel jul for det.

Den aller, aller, aller fineste julesangen

2010-12-20T14:20:00.002+01:00

...og muligens den aller, aller, aller fineste tolkningen.

Sorel-beib med Pedometer Plus

2010-12-20T09:11:00.003+01:00

Jeg har fått julegave av jobben. I fjor fikk vi en liten eske med konfekt fra Pascal og ei sjokoladekokebok, og det var fint. Jeg spiste opp all konfekten selv, på cellekontoret.

I år har jeg fått noe ganske annet. Jeg har fått et Pedometer Plus. En overmåtes avansert skritteller som kan fortelle meg mye om ting jeg helst ikke vil vite så mye om. Den kan telle skrittene mine, den kan måle hvor langt jeg skritter og den kan si noe om hvor mange kalorier jeg svir av mens jeg skritter den aktuelle distansen.

Og så har den automatisk timer også (stoppeklokke?) og noe som heter safety lanyard, som jeg ikke helt vet hva er. Safety lanyard klinger forresten kulere på tysk - Sicherheitsschnur sier de der. Sikkerhetssnurr. Stilig.

Jeg liker godt å gå, men jeg går ikke så mye. Jeg liker nemlig godt å sitte også, og så har jeg en fot som ikke er helt oppe og går etter den meget omtalte tåoperasjonen i medio oktober. Poten er fortsatt hoven, og den får bare plass i en type sko per nu - nemlig mine eminente, men stygge Caribou Sorels.

Jeg har gått i Sorel-støvler i hele vinter. Jeg bruker dem på jobb. Jeg har til og med brukt dem til skjørt. Og erfart at det går helt fint, så lenge barrierene brytes en for en. De kan sikkert brukes til bunad også - og det er bra, for det kan jaggu meg ikke bunadssko. Tenk det; sorels og hardangerbunad med et Pedometer Plus i perlebeltet. Det blir saker, hurra hurra.

Bruker dere Pedometer i hverdagen? Eller sorels? (Nå skal jeg guggle fram et bilde av en sorel, det er jo ikke sikkert at dere vet hva det er for noe.)

Beretningen om en varslet basar

2010-12-19T12:08:00.002+01:00

Jeg må bare aller ydmykest få melde at det nærmer seg noen milepæler her i selveste Bergljot-bloggen. To stykker, så vidt jeg kan se - nemlig innen kategoriene antall treff og antall følgere. Vi nærmer oss henholdsvis 25.000 og 100.

Jeg er mer sikker på at bloggen vil runde 25.000 enn 100 - men uansett er en basaaaaar under planlegging. Jada. Jeg tror den kommer til å oppstå i januar, for det er jo, som alle vet, en skikkelig skitmåned. I januar er vi tjukke, fattige og daffe.

Og hvis noen oppfatter det slik at dette er en skjult oppfordring til eventuelle ikkefølgere om å legge seg til som følgere, så er det ikke det altså. Jeg er godt fornøyd med de 96 jeg har per 19. desember. Men derimot hvis noen vil ta følge til tross for denne ikkeoppfordringen, så er de selvsagt mer enn meget velkomne.

Og så en liten hale som egentlig hører hjemme under det forrige innlegget. Jeg så faktisk julekonserten med Kurt i går. Den var ikke så aller verst for det meste. Så er det sagt (men jeg mener fortsatt det jeg mente her forleden om dem sangen dere vet).

Bergjlot om (jule)platearbeid

2010-12-17T13:14:00.002+01:00

Jeg kan ikke tro det. Eller det kan jeg vel egentlig, det var vel ikke annet å vente. Kurt'en har sunget inn juleplate. Noe mindre julete enn Kurt'en kan jeg knapt tenke meg - men nå har han altså følt seg kallet til å spille inn sine tolkninger av kjente og kjære julesanger som han setter spesielt stor pris på.

Han synger jo så fint, den gutten. Og så vet han akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å smelte damene (av en eller annen grunn tror jeg målgruppen er damer i alle aldre). Først sukkersøte schlagere med de nye gitarkameratene. Så sakrale julesanger - med hatt og med kringkastingsorkesteret. Joda, plata vil sikkert selge som hakka møkk. Men en ting vil jeg si - og det er at det finnes bedre versjoner av Walking in the air en Kurt'en sin.

Her er den fra filmen:

...og her er Nightwish sin variant...

Kurt'en sin får dere guggle dere fram til selv.

Hovmod står for fall. Møkkadeig!

2010-12-16T21:17:00.002+01:00

Nå har jeg, atter en gang, lært at det ikke er smart å selge skinnet før bjørnen er skutt. Eller selge inn pepperkakene før deigen er bakt, for å være mer konkret.

Deigen var diger i utgangspunktet. Jeg kan meddele at den ikke har minket nevneverdig i løpet av aftenen, rett og slett fordi den gradvis er blitt tilsatt så mye mel at den holder stand der nede i bollen sin. Jeg var jo litt mistenksom i går, jeg syntes deigen var vel løs i fisken. Men Mortens oppskrift (som til overmål er rettet mot mindreårige!!) påstår at 5 dl melk OG 7,5 dl sirup er passende mengde væske til 1,25 kilo mel. Så da så.

Deigen klisset, Bergljot bannet, Gemalen ble tilkalt (han er en tålmodig kar), Gemalen tilsatte bøttevis med mel, Gemalen kjevlet, ungene stakk, Gemalen stakk ut kakene og Bergljot fulgte dem opp i ovnen. Han leverte fem brett før han forlot åstedet - og nå teller Bergljot på knappene om det er lov å kaste resten av deigen, eller om hun rett og slett må til pers selv. Urk.

Akkurat nå føler jeg meg som Klatremus i Hakkebakkeskogen. For jeg må jo ha gjort noe vilt under deigproduksjonen? Deigen skulle jo være idiotsikker, jo, det påstår Morten Schakenda i boka si. Jeg kan liksom ikke slakte oppskrifta heller - jeg har gugglet og gugglet, men ingen andre på internetten har delt erfaringer rundt nevnte oppskrift. Bare jeg.

Kakene som er produsert til nå er for øvrig ganske gode. Det er en mager trøst oppi det hele. Og så har Gemalen gitt meg Juleøl for at jeg skal bli glad igjen.

Bergljot juleforbereder seg

2010-12-16T08:49:00.005+01:00

Jeg har et triks. Siden alle andre er så gode til å være ferdige til jul i sånn cirka oktober, og siden jeg som regel ikke er ferdig før utpå påfølgende nyår, så er det viktig å kunne feike litt. Altså at man i gitte sammenhenger kan framstå som om man har stålkontroll, selv om man ikke har det.

Trikset mitt er å lage pepperkakedeig fra skrætsj. Mellom oss sagt så er det jo ingen kunst, ærlig talt. Men i min omgangskrets sverger alle til IKEA-deig. For det er så lettvindt. I den sammenhengen blir hjemmelaget pepperkakedeig litt, tja, avva. Ikke helt som sylte eller hjemmelaget øl - men iallfall husflid.

I går var lagedeigdagen. Det var ingen god dag, for å være ærlig. Ikke bare hadde jeg ladet opp med å redde treåringen min fra den trange stolen (nå kom jeg til å tenke på de innestengte gruvearbeiderne i Chile). Jeg skulle også teste ut en ny oppskrift. For pepperkakedeiger kan jo komponeres på mange vis, må vite!

Denne fant jeg i kokeboka til eminente Morten Schakenda, som har vært på kokkelandslaget om jeg ikke tar mye feil. Han har laget bakeskolebok for unger, et praktverk! Jeg var lett å lede da oppskriften også lokket med at den var så enkel. Det var bare å krasje i hop de ulike ingrediensene, uten koking.

Jeg er muligens en super mor (håh!), men jeg passet på å distrahere ungene mine mens jeg laget deigen. Det er ikke noe mål i seg selv å ha tre barn rundt seg som slåss om å hjelpe. De blir fort mer opptatt av slåssinga enn av hjelpinga, for å si det slik. De skal få være med og lage kakene, altså. Tipper det er interessant i sånn cirka fire minutter, da er de mette på deig og leie av hele prosjektet.

Nevnte prosjekt blir så overtatt av Bergljot. Og hvilket prosjekt det kommer til å bli denne gangen! I kjøleskapet mitt står Nord-Europas største pepperkakedeig. Og jeg kjører ikke dobbel deig engang - det er Morten Schakenda som har glemt å nedskalere deigomfanget til kjernefamiliemål.

Jeg ble litt mistenksom når deigen krevde vel 1,2 kilo mel og tre beger (7,5 dl!) lys sirup (noe søl!). Og en halvkilo smør... og et halvkilo sukker... Alt ble lempet i mikseren. Deigen er så diger at den nesten fyller Kenwood-bollen. Og jeg vet hva jeg skal holde på med i kveld...

Hadde jeg vært litt tidligere ute, kunne jeg ha gitt bort pepperkakedeig i en bloggbasar. Mend et er nok for seint nå, for alle dere andre er vel ferdige med å bake (IKEA-)pepperkaker i fryd og harmoni med ungene deres. Jeg får baske i vei med gigadeigen min selv. Er pepperkakedeig forresten frysbar? I så fall er jeg sikret deig nok til samtlige juler fram til 2013, om lag.

Ellers så er julekortene kommet i hus. Det er da noe, det også. Jeg ser ut som villmarkens dronning i kanoen, om jeg så skal si det selv. Så fin er jeg at jeg sikkert ikke trenger å skriver noe særlig på kortene, bildet sier alt. Selv Gemalen ser sakral ut. Jeg tror bildet ble tatt før vi kranglet.

Flaks.

Sånn kan det gå. Ekte drama i Bergljot-heimen.

2010-12-15T20:30:00.004+01:00

I dag har jeg vært lettere hysterisk. Vilhellerikke presterte å kile seg fast i en spisestuestol (!). Hun satt bom fast, etter hodet, i glipa mellom setet og stolryggen. Jeg fikk henne ikke løs verken den ene eller den andre veien. Og hun hylte - høyt.

Gemalen var ikke hjemme, men tilgjengelig på telefon. Da jeg presenterte problemstillingen, repliserte han på provoserende vis: "Nå må du først og fremst roe deg ned."

Roe meg meg ned!? Flaks for ham at han var ei mil borte. Hadde han vært i nærheten, hadde jeg muligens klasket ham i planeten med stol m/innebygd unge. Jeg liker ikke når han vil ha meg nedroet.

Jeg prøvde å befri henne fra stolen, men nei. Det var helt absurd - hun kom seg jo inn, hvorfor var det kliss umulig å få henne ut? Vilhellerikke bæljet, jeg stresset og de to andre ungene mine betraktet dramaet med stor interesse. Vilikke ville hjelpe, så hun hentet en svær kokkekniv - sånn i tilfelle jeg måtte skjære lillesøsteren hennes løs.

I stedet for å angripe møblementet, ringe jeg Naboen. Han kom settende - han oppfattet nok at Bergljot var lett ubalansert. Mulig Naboen trodde situasjonen var enda mer dramatisk enn den faktisk var - iallfall konstaterte han raskt at barnet iallfall ikke var i livsfare.

Naboen forsøkte først å forløse treåringen i hoderetningen - eller, det vil si, han prøvde å trekke henne ut med beina først. Det gikk ikke. Hodet var for stort. Jeg ville ha veddet mye på at det iallfall ville være umulig å røske henne løs den andre veien - Vilhellerikke har nemlig et ikke ubetydelig mage- og rumpeparti.

Heldigvis er jeg dårlig på å beregne størrelser. I fellesskap klarte Naboen og jeg å frigjøre min yngste datter. Som luntet avgårde med et råttent glis - helt uberørt av traumene hun hadde påført sin mor.

Uansett er jeg glad for at hun ikke utførte sin originale stolkilingsmanøvre i et ubevoktet øyeblikk. For det kunne faktisk ha endt riktig dårlig.

Partnerbytte

2010-12-14T13:50:00.003+01:00

Vilikke (5) har dumpa Jacob. Han som slår, vet dere. Men hun er ikke sikker på at han vet det, altså, for hun har ikke fortalt ham at det er slutt. Min datter har imidlertid et lønnlig håp om at han forstår det av seg selv, selv om hun ikke har sagt noe.

Det er ikke pent. Å avslutte forpliktende relasjoner, uten å informere den andre parten om de faktiske forhold. Jeg må med skam melde at jeg har anvendt samme metodikken selv noen ganger, i riktig unge år. (Konfliktsky? Neida!)

Og forresten så er Vilikke nå sammen med Sander (4). Han skal, ifølge Vilikke, ikke være voldelig.

Bergljot daler ned i skjul...

2010-12-14T09:26:00.005+01:00

...eller fullt synlig, muligens. Tusen takk for fine kommentarer etter forrige innlegg;-)

Først må jeg få takke Namaste for adventskalendergave den 12., ble øredøvende overrasket siden jeg ikke visste at jeg hadde "vunnet" engang. Jeg fikk et staselig heklet pannebånd i som til alt overmål er begått i min favorittfarge lilla (er Namaste synsk?). Og så fikk jeg fine til/fra-lapper og kort. Tusen, tusen takk!

Og takk til Bustenellik for lykta. Den kveiker jeg hver dag, lykta er fylt med et såkalt duftlys fra IKEA som nok skal skiftes ut med noe litt mindre duftende (les: stinkende) når det bare har fått brent ned. Hvis jeg da ikke er blitt immun mot min egen motvilje til den tid.

Det er kanskje på sin plass med en liten oppsummering fra Bergljot-heimen siden det er så daft på bloggefronten for tiden. For å si det rett ut, så er det ikke mye å oppsummere. Jeg er nemlig den eneste (?) i Sola Syd som ikke gleder meg så veldig til jul. Siden jeg ikke gleder meg så mye til jul, har jeg heller ikke gjort noe særlig til jul.

Hva har jeg egentlig gjort til jul? Joho. Jeg har vasket vinduer. Det gjorde jeg for to uker siden. Det kan ingen se nå, siden min yngste har befølt nesten alle vinduene med gørr på hendene. Hun var nok litt overrasket over at det i en periode (tre timer?) var mulig å se gjennom rutene.

Jeg dummet meg voldsomt ut da jeg angrep vinduene på utsiden. Jeg vet nå at man ikke skal gjøre slikt i ti minus. Iallfall er det ikke lurt å spraye fire svære vinduer før man går i gang med nalen - alt fryser jo! Hvorfor har ingen fortalt meg det? Jeg var mest opptatt av at det ikke var sol i gjerningsøyeblikket. At vindusvask og solskinn ikke hører sammen, lærte jeg da jeg vasket vinduer til jul i fjor (nei, i mellomtiden er det ikke blitt vasket vinduer).

Det er foreløpig ikke blitt baket. Ikke er det blitt handlet julegavar. Ikke er det blitt sendt kort (men de er bestilte, altså) og ikke er det blitt pyntet noe særlig. Det er definitivt ikke blitt rundvasket. Den rasende flotte adventskalenderen jeg, moi, broderte i en mer produktiv fase av livet er kommet opp, men ungene påstår at det ikke henger noe i det hver dag. Ungene har nok dessverre rett. Og dessverre er det nok sånn at det bare kommer godteri i kalenderen i år (små kvanta og som nevnt ikke daglig!) - og godteriet er ikke engang skikkelig pakket inn. Man tager en seigmann, putter den i et muffinspapir og fester arrangementet i kalenderen med en pen julekortklype. Skikkelig latmannsløsning. Særlig når man henger opp litt etter litt, sånn dag for dag.

Adventstjerne i vinduet har jeg. Den er kanonfin og i glass med telys. Selvsagt har jeg mest lyst på en sånn vulgært diger en til å henge i det store loftsvinduet mitt, men den lysten burde jeg ha forutsett da vi bygde huset. For er det stikkontakt ved vinduskarmen, tror dere? Neida. Følgelig må en eventuell stjerne vulgaris bygges om av elektriker eller av en Gemal som mener han har elektrikerkompetanse.

Nevnte Gemal har for øvrig kommet lenger i julestria enn meg. Han sørget for å slå to fluer i en smekk da han var på koffertloftet for å spa fram adventsstjerne og -staker. Da tok han likegodt med seg hele julepyntproteføljen, inkl. juletrefot, og dette har han anrettet i en krok i loftsstua. Meget dekorativt. Han ble sterkt oppfordret, i milde ordelag etter omstendighetene, til å bære greiene opp på loftet igjen - men lystret han, tror dere? Nei. Han gjorde ikke det.

Nå er det vel ni dager igjen? Ni dager til å ordne alt som ikke er ordnet? Det kan bli litt hektisk, jeg ser det. Men trikset er å ikke forholde seg til hvor godt alle andre ligger an, aktiv fortrenging er utrolig effektivt. Da blir det mye lettere å kjøre sitt eget laaaaangsomme tempo. Sitt eget løp. Og ingen merker om man ikke vasker taket, tror jeg.

Jeg er spent på julekortet. Det er designet av Gemalen, jeg har ikke en gang sett bildet han har valgt for anledningen. Jeg tror det dreier seg om et utinaturenbilde av den lykkelige kjernefamilien i kano i skjønne høstfarger, og jeg håper det er tatt på så lang avstand at ingen kan se at Mor og Far hadde noen kontroverser på den utflukten. Far mente at mor ikke ga alt i padlingen, og mor ble forbannet på Far fordi han stilte for strenge krav. Og for andre ting også, sikkert. Jeg regner med at det er jeg som skal skrive på kortene. Eller kanskje kortene blir ubeskrevet i år? Skulle pigede ikke forundre meg.

Det eneste jeg vet, er at det skal bli gaver, tre, tomatsild og pepperkaker. Og at vi nesten ikke skal være hjemme i romjula, så det blir sikkert ikke krise uansett. Og nå vil jeg gjerne at dere som forhåpentligvis har lest helt hit og følgelig vurderer å legge inn kommentar, jeg elsker jo kommentarer, skriver noe oppmuntrende om at det går bra til slutt likevel, og at jeg slettes ikke trenger å begynne å stresse.

Takk og amen.

Tørketid

2010-11-26T10:07:00.005+01:00

Dere tror kanskje at tittelen på dette innlegget henspeiler på at Bergljot er slapp på blogginga for tiden. Men nei, dette skal omhandle noe annet (som ikke har det aller minste med sex eller inkontinens å gjøre heller. Faktisk.)

Noen husker kanskje at Bergljot har fått seg ny tå, eller det vil si, tåa er for så vidt den gode gamle, den ser bare annerledes ut etter at den er blitt sløyet på siden.

Liten tue kan min santen velte stort lass. Denne fisleoperasjonen har medført sju uker sjukmelding, bevegelseshemmelse og kjøreforbud - og dette har igjen medført at Bergljot har vært mer eller mindre bastet og bundet til heimen.

Hvilken elendinghet! Ikke har jeg gått på kafe. Ikke har jeg shoppet. Ikke har jeg besøkt venninner heller. Alt dette har hatt forbløffende effekt på mine monitære anliggender, kontoutskiften fra november er bare på en kvart A4-side. En skam er det.

Det er ikke til å underslå at jeg begynner å gå tom for en del ting. For eksempel er det slutt på den gjeve Babor-dagkremen min, som jeg ble pålurt av en overivrig og rynkefri hudpleierske en gang i vår. Da burken var tom, sluttet jeg å kreme meg, men det var en tabbe. Etter få dager så jeg ut som en albinosviske i fleisen.

Løsningen ble å oppgradere Babor-nattkremen (ervervet samtidig med dagkremen) til dagkrem. Jeg har aldri giddet å bruke nattkrem (ikke trenger jeg det heller, jeg er jo bare 41 1/2) på nettene.

Nattkrem på dagtid er virkelig god ressursutnyttelse og ENØK-tiltak, vil jeg si. Ikke minst fordi den er så feit at det er komplett umulig å bruke foundation utenpå den. Følgelig sparer jeg på den også.

Sviskeerfaringen var såpass skremmende at jeg har gjort smøregrep på nettene. Siden den egentlige nattkremen er blitt dagkrem, har jeg begynt å bruke den fuktighetsgivende masken (fra Babor, jada jada. Jeg gikk på en skrell den gangen i mars) som nattkrem.

Den er nemlig ikke sånn at den stivner, så jeg innbiller meg at den sikkert gjør underverker med meg. Snart er nok svisken konvertert til plomme igjen. Jeg velger å ignorere at den bare skal være på i ti minutter.

Siden jeg er "på smøret" (jeg synes det er en kanskje fin omskriving av "på kjøret" - tok dere den?), har jeg også spadd fram øyenkremen min, den er så gammel at den har snerk (mugg?) på seg, men hallo, det er mugg i penicillin også, så det kan ikke være så farlig. Øyenkremen bruker jeg faktisk der den er ment å brukes.

Jeg vet at noen, for eksempel Jan Thomas, bruker hemoroidepreparater rundt øynene. Jeg mener imidlertid at slike remedier skal anvendes der hemoroidene normalt befinner seg, og det er meg bekjent ikke rundt øynene. Vel er jeg for alternativ smøring - men det får være grenser.

Jeg antar at jeg er under inntørking siden jeg er 40+ og nesten ikke drikke vann. Jada. Og når det er kaldt ute, blir jeg bare enda tørrere. Det knitrer nesten når jeg går, så tørr er jeg.

Det kommer seg jo i ansiktet etter skippertaket der - resten av legemet står til forfalls. Føttene, hendene, leggene - huff huff. Heldigvis har jeg rikelig med bodylotion - det hoper seg jo litt opp når man bare kjøper slikt uten å ta det i bruk.

Men i dag er det jo fredag. Kanskje jeg rett og slett skal sause meg inn fra nederst til øverst eller omvendt og overraske Gemalen? Mulig det blir for sterkt for ham å finne en komplett bløtgjort kvinne i sitt eget soverom, så det er forresten kanskje best å la være. Man skal være varsom med å sjokkere menn i midten av førtiårene, mind you. De liker visst best det kjente og kjære (?).

Nei nå får det være nok tørkeblogging. Og når det gjelder finansielle disposisjoner vil jeg bare tilføye at jeg er godt kjent med at det finnes nettbutikker og nettshopping og lignende. Det er bare det at jeg har forglemt sikkerhetspassordet mitt i nettbanken - og da stopper det liksom litt opp av seg selv.

Ønsker alle en fin dag.

Min svigersønn slår

2010-11-22T14:01:00.005+01:00

(Kvalitetstid på sengekanten. Mor (41 1/2) og Datter (5 1/2) har lest om Lotta i Bråkmakergata, sunget om Amandus Dokkemann snakket om dagen som er gått.)

Bergljot: "Hvordan går det med Jacob, da, er dere fortsatt kjærester?"

Vilikke: "Joooo.... Men han er ikke så snill!"

Bergljot: "Å? Hvordan da, mener du?"

Vilikke: "I dag slo han både Kyrre og Alex. De voksen ble sinte!"

Bergljot: "Huff da. Det var ikke bra. Kanskje du skulle finne deg en kjæreste som ikke slåss så mye."

Vilikke: "Men vet du, Jacob har tre kjærester!"

Bergljot: "Å, hvem er de andre?"

Vilikke: "Den ene er meg, og så er det Vilhellerikke og Lena."

Bergljot: "Er han kjæresten til Vilhellerikke også??? Lena har vel forresten sluttet i barnehagen?"

Vilikke: "Jo."

Tenke seg til. Begge døtrene mine har den samme hardtslående kjæresten. Jammen bra det snart er forelsresamtale i barnehagen.

Sjokosjokk

2010-11-18T12:02:00.003+01:00

Ikke før har man sneket labben nedi posen med eventyrsjokoladebiter fra Freia, så må man slukkøret snike den opp igjen. For noen har nemlig fjernet (og sannsynligvis spist opp!!) alle bitene! Og latt posen ligge igjen!

Denne noen har sannelig forsynt seg med flere rekker av 200-gramsen med melkesjokolade med Walter-mandler også. (Enda h*n til vanlig tar avstand fra mandler, nøtter og lignende).

Hos oss er det jeg som gjør sånne ting. Det er jeg som gnafser i meg gjenglemt bursdagsgodteri, rester av lørdagssnop, kokesjokolade m.v. når ingen ser meg. Nå er vi tydeligvis to med denne hangen. Jammen bra at den andre bare er fem år og ikke rekker opp i det aller, aller øverste skapet. Ha!

Humørsvingninger (ikke mine denne gang)

2010-11-09T17:27:00.004+01:00

"Vrææææl."

Jeg våkner med et rykk, setter meg opp i senga. Det er vår yngste, Vilhellerikke, som påkaller vår oppmerksomhet. Klokken er om lag tre midt på natta, og barnets far befinner seg i sitt sedvanlige nattlige koma.

Har hun mareritt? Har hun falt ut av senga? Er hun traumatisert? Jeg bykser ut av senga, kravler og hinker meg bort til døra (jf. mye omtalt herpet stortå, se eldre innlegg) og tar meg inn til treåringen. I nattlyset skimter jeg en buddalignende, naken skikkelse som sitter i senga. Den hyler. Det er ikke Buddha.

"Mamma skal pusse tennene mine!" hikster min datter. "Maaaaammmmaaa!"

Hun er oppbrakt. "Puussse tennene! Mamma!!!" Gauler hun.

Lille ungen min. For tiden har hun tre humør - hun er enten rasende, kjempeglad (som oftest) eller pottesur. Det finnes ikke noe midt imellom, noen nyanser.

I går kveld kikk hun i vranglås fordi faren skulle pusse tennene hennes. Hun ble så til de grader sint at hun sovnet - i nettoen, oppå dyna. Sju timer seinere våkner hun, sikkert fordi hun fryser, og er fortsatt rasende fordi det er pappa som har pusset tennene hennes.

Sta unge.

Jeg tar henne forsiktig opp, bærer henne med meg til senga mi. Henter forsiktig tannbørsten hennes, pusser et par liksomdrag. "Tannkrem!" forlanger barnet hissig. Hun godtar ikke juks, selv om klokka er midt på natta.

Jeg lystrer. På med tannkrem. Puss puss puss. Stapper ungen under dyna og holder henne tett. Nydelige lille furiebuddhaen min.